Hvordan kan jeg finne riktig stil for meg?

Hei

Så fint at du skriver til oss. Det er helt forståelig at du synes det er vanskelig å finne din egen stil i din alder. Dette er ikke en god følelse, men dog viktig at du kjenner på den.

Det er nok ingen oppskrift eller fasit på hvordan det er å være soss eller sossete. Det er ulike stiler i de ulike grupperinger, så det som er "riktig" på din skole trenger ikke å være likt overalt. Det lureste er derfor å se deg litt rundt og finn ut hvordan du selv tenker at du vil være og hvem du vil "representere" utad og hvordan du er inni deg som person. Det aller beste er at du øver deg på å finne et samsvar mellom disse to utfordringene.

Du skriver så godt at det å føle seg bra handler om å være som alle andre, følge samme stiler og se ganske så like ut. Alle har en forestilling om dette, men det er liksom ingen som vet hvem som legger standarden for hvordan alle skal se ut. Sosiale medier og massemedia har nok en stor del i dette, men også internt på skolen og ulike klasser. Det å skille seg ut er nok den største skrekken for de fleste ungdommer og det er helt forståelig, men husk at du er også med på å utvikle dette.

Problemet er bare at ingen ungdommer er like. De har ulike størrelser, ulike hårtyper, ulik pubertetsutvikling og ulike utseender. De som klarer å virke kul og populær er mange ganger de som er mest usikre inni seg, men virker sikker på seg selv utenpå og det er også mange ganger de som legger disse føringene om hvordan andre skal være. Igjen gir det en redsel for å falle utenfor. Det er vondt, men det er nok slik det oppleves for mange.

Det å skal følge strømmen er utfordrende og krever veldig mye, du blir liksom ikke helt fornøyd med deg selv uansett hva du gjør. Dette kan også komme fra følelser og tanker du har om deg selv fra tidligere erfaringer med andre. Jo mer trygg du er på deg selv, jo mer klarer du å stå i situasjoner der du faller litt utenom hvordan alle de andre er. Hårfarge kan være en slik ting som kan vippe deg helt av pinnen. Det er igjen litt trist, men er sannhet for deg.

Det du kan prøve på er å endre litt på ditt syn på hvordan alle skal være. Begynne å se deg rundt og se alle de som ikke ser helt like ut, selv i venneflokker der alle ser like ut. De er nok alle ulike, men de har en selvtillit til å være med de andre. Det er helt sikker mange som har brunt eller lyst hår eller andre ting som ikke alle har, men de viser ikke usikkerhet rundt dette. Da er det heller ingen som vil legge merke til dette, da de aller aller fleste legger mest merke til seg selv. Klarer du å bruke litt tid på å studere disse som du ser opp til så vil du nok se på mange ulikheter, men i trygge kropper på utsiden. Men, du ser dem ikke alene der mange kanskje gråter hver dag over hvordan de ser ut, klær de ikke får eller venner de ikke når opp til.

Som du ser så har alle sine utfordringer i livet sitt. Men, det er ulikt hvordan mange løser dette. Alt som er nytt er skremmende, da du blir usikker på hvordan det vil bli møtt av andre. Begynn med dine nærmeste og snakk med dem om de følelsene dette vekker i deg, snakk så med dine venner og kanskje litt med noen i klassen din. Du vil da kanskje oppleve at dette ikke er verdens undergang, akkurat slik du selv føler det nå eller om du velger å prøve å finne en farge på håret som vil være helt ny for deg. Det viktigste er at du klarer å ikke bli en annen enn den du egentlig er inni deg.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.