Jeg hater hvordan jeg seg ut, hva gjør jeg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så lei deg. Det er helt forståelig at du synes det er slitsomt at du hater ditt utseende. Det å da føle deg alene i verden og at ingen forstår hvordan du har det er helt normalt. Dette er ikke en god følelse, men dog viktig at du kjenner på den.

Når du først har følt på denne følelsen som er så vanskelig for deg, så kan det bli litt lettere for å prøve å begynne å arbeide med å endre denne følelsen. Det å se at det er ikke farlig å stå i vanskelige følelser, du klarer det. Det kan hjelpe deg videre også til andre ting som du sikkert vil oppleve som vanskelig på veien videre til å bli ungdom.

Du skriver så godt at det å føle seg bra handler om å være som alle andre, følge samme stiler og se ganske så like ut. Alle har en forestilling om dette, men det er liksom ingen som vet hvem som legger standarden for hvordan alle skal se ut. Sosiale medier og massemedia har nok en stor del i dette, men også internt på skolen og ulike klasser. Det å skille seg ut er nok den største skrekken for de fleste og det er helt forståelig, men husk at du er også med på å utvikle dette.

Problemet er bare at ingen ungdommer er like. De har ulike størrelser, ulike hårtyper, ulik pubertetsutvikling og ulike utseender. De som klarer å virke kul og populær er mange ganger de som er mest usikre inni seg, men virker sikker på seg selv utenpå og det er også mange ganger de som legger disse føringene om hvordan andre skal være. Igjen gir det en redsel for å falle utenfor. Det er vondt, men det er nok slik det oppleves for mange.

Det å skal følge strømmen er utfordrende og krever veldig mye, du blir liksom ikke helt fornøyd med deg selv uansett hva du gjør. Dette kan også komme fra følelser og tanker du har om deg selv fra tidligere erfaringer med andre. Jo mer trygg du er på deg selv, jo mer klarer du å stå i situasjoner der du faller litt utenom hvordan alle de andre er. Tannregulering kan være en slik ting som kan vippe deg helt av pinnen. Det er igjen trist, men er sannhet for deg.

Det du kan prøve på er å endre litt på ditt syn på hvordan alle skal være. Begynne å se deg rundt og se alle de som ikke ser helt like ut, selv i venneflokker der alle ser like ut. De er nok alle ulike, men de har en selvtillit til å være med de andre. Det er helt sikker mange som har liten rumpe eller andre ting som ikke alle har, men de viser ikke usikkerhet rundt dette. Da er det heller ingen som vil legge merke til dette, da de aller aller fleste legger mest merke til seg selv. Klarer du å bruke litt tid på å studere disse som du ser opp til, så vil du nok se på mange ulikheter, men i trygge kropper på utsiden. Men, du ser dem ikke alene der mange kanskje gråter hver dag over hvordan de ser ut, klær de ikke får eller venner de ikke når opp til.

Som du ser så har alle sine utfordringer i livet sitt. Men, det er ulikt hvordan mange løser dette. Det å bruke litt tid nå på å venne deg til tanken at du er som du er, så vil du kanskje klare å se at det er mange rundt deg som ligner litt på deg, eller andre som virker misfornøyde med seg selv. Det er jo det som er så slitsomt med å være ungdom.

Alt nytt er skremmende da du blir usikker på hvordan det vil bli møtt av andre. Begynn med dine nærmeste og snakk med dem om de følelsene dette vekker i deg, snakk så med dine venner og kanskje litt med noen i klassen din. Du vil da kanskje se at det er mange der ute som har like tanker og følelser som deg, akkurat slik du selv føler det nå. Håper at det kan hjelpe deg med å akseptere at du synes at det er kipt nå, men at dette vil endre seg på vei inn i ungdomsårene. Det å arbeide med deg selv for få finne en trygghet med at du er den du er, uansett hvordan du ser ut.

Håper virkelig at du får en fin ungdomstid og at svaret var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.