Jeg føler at jeg mister vennene mine, og har selvmordstanker. Trenger hjelp

Jente, 16

hjelp! jeg er 16 år gammel jente, og jeg har alltid hatt mange venner og 3 bestevenner som jeg alltid har funnet på masse gøy med. men på starten av sommeren har jeg merket at jeg ikke blir invitert lenger og hver gang jeg spørr om å finne på noe så kommer det alltid en unnskyldning, jeg legger også til at jeg sliter ekstremt mye med meg selv og har selvmordstanker. og når jeg i tillegg mister vennene mine så går det snart over streken. eneste som stopper meg fra å ta livet mitt er at jeg ikke har samvittighet ovenfor mamma og pappa. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger. jeg går rundt å griner hele tiden, har sluttet å gjøre tingene jeg elsker og får ikke sove om nettene, i tillegg er jeg utrolig kvalm hele tiden. jeg skriver dette mens jeg griner, jeg klarer ikke mer. vennene mine har vært det aller viktigste for meg, og jeg er avhengig av dem, og det at jeg føler jeg har mistet dem er det værste jeg noen gang har opplevd! jeg er desperat, hva skal jeg gjøre?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære jente på 16 år. Du har det vanskelig nå, og det er lett å forstå. Det å føle at man mister venner, eller ikke inkluderes lenger fører til fortvilelse og usikkerhet. Mange har det slik du har det nå, men det er ikke alle som klarer å uttrykke det på en så fin og ærlig måte som deg. Det er godt gjort!

Det kan virke som om vennene dine kanskje opplever at du har det vanskelig, eller ikke har det bra med deg selv, og ikke helt vet hvordan de skal håndtere det. Istedenfor å ivareta deg, vise deg støtte og omsorg, gjør de det motsatte. Det sårer! Det beste hadde vært om du hadde hatt ork til å snakke med i allefall en av dem om hvordan du føler dette. Noen ganger er det det som skal til, slik at de andre forstår at vennskap er viktig å ivareta både når man har det gøy og når man har det kjipt. De aller fleste har jo perioder i livet de strever, så det er lett å kjenne seg igjen i det.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med en voksen du stoler på om de vanskelige tankene dine, om selvmordstanker, om samvittighet og familien din. Kanskje er det et tilbud i kommunen i forhold til psykisk helse, kanskje det er noen på Helsestasjon for ungdom ? Fastlegen er også et sted man kan snakke om vanskelige tanker for å få hjelp til videre oppfølging.

Legger ved noen artikler det er verd å lese. Du kan også ta kontakt på chat eller telefon hvis du ønsker noen å snakke med anonymt.

Ønsker deg alt godt, og håper du får det bedre.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.

Besvart: 5.7.2021