Er lei meg hele tiden. Venner mobber, familien forstår ikke. Hva gjør jeg?

Hei du.

Jeg skjønner at det er vondt å være deg nå. Når jeg leser det du skriver tenker jeg at du forteller om ensomhet. Du blir mobbet av vennene dine. Og ingen hjemme forstår deg heller, så du bare tar på deg et smil, som en "maske". Når du ikke kan vise andre hvordan du egentlig har det inni deg vil jeg tippe at det bare øker tvangtankene, øker følelsen av tristhet på innsiden, og av ensomhet. Det er ekstra vondt å føle seg ensom rundt sine nærmeste, de som egentlig skal ta godt vare på en og vise at de bryr seg.

Det er ikke lett å like seg selv når man blir mobbet. Når andre lar være å inkludere eller gjør ting som sårer, er det typisk å tenke at det er en selv det er noe galt med. Men det er feil! Det er ikke noe galt med deg selv om andre behandler deg dårlig! Dette er mobbernes problem og ansvar. Ofte er det de som mobber som kjenner seg utrygge eller har lavt selvbilde. Og så tråkker de på andre for å sikre sin egen posisjon. Tror du det kan være litt sånn i din situasjon?

Men selv om dette er en forklaring så er det jo ikke greit at det fortsetter. Jeg blir bekymra for deg når det går ut over både din selvfølelse, søvn og konsentrasjon, og at du er så mye lei deg!

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å søke støtte hos foreldrene dine når de bare sier at det er en fase. Så da lurer jeg på om det er noen andre voksne som du stoler på, som du kunne snakket med og fått støtte av nå? En besteforelder, tante/onkel, eller en lærer du liker? Jeg tenker at du bør si ifra til noen i alle fall, for dette virker å gå ut over livet ditt på måter som ikke er OK. Det er viktig at du får litt støtte nå, tenker jeg. Du fortjener å få det bedre!

Det finnes jo også voksne som jobber med å snakke med barn og unge, som er der for deg. Det kan være veldig godt å snakke med en nøytral person som er opptatt av hvordan du har det. Hva med å ta en tur til helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom? Helsesykepleier har taushetsplikt og kan hjelpe deg å finne ut hva du bør si og gjøre videre i denne situasjonen. Han/hun kan også snakke litt med skolen og forklare hvorfor det er så vanskelig for deg å konsentrere deg.

Helsesykepleier kan også invitere foreldrene dine til en felles prat, hvis du blir klar for det etter hvert slik at de bedre kan forstå hva du opplever og at det ikke bare er en fase. Det er verdt et forsøk, tenker jeg! Ingen klarer å håndtere vanskelige situasjoner som ligner den du står i, alene. Man trenger å snakke og fortelle om det som faktisk rører seg på innsiden. Og nå er det kanskje din tur?

Til slutt vil jeg si at det er kjempefint at du finner så mye støtte i musikken, og særlig i BTS. De er opptatt av å være glad i seg selv og finne styrke i seg selv. Jeg håper du kan la deg inspirere av dem på dette området, og tenke at du har lov til å være glad i deg selv uansett hvordan ting er rundt deg. Jeg er enig med BTS i at alle barn og unge har en egen verdi og at den skal få skinne. Kanskje skal du forsøke å oppsøke nye miljøer eller lete etter nye interesser, hvis du kjenner at du ikke passer inn med de menneskene du er med. Er det noe du kunne tenke deg å drive med som det kanskje er tid for å starte på nå? En sport, en hobby eller et nettsamfunn du kunne tenke deg å besøke, ut over det du allerede har av glede i BTS?  

Vi har laget en fin artikkel på ung som heter jeg føler at jeg ikke passer inn. Den syns jeg du skal lese, den handler om det du tar opp. Der vil du finne flere tips. 

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper du får forståelse og støtte dersom du får til å fortelle til noen andre voksne rundt deg hvordan du har det om dagen. Det er skummelt men ofte blir ting bedre av det. Jeg ønsker deg alt godt, skriv gjerne til oss igjen<3

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no