Mamma normaliserer vanskene mine!

Jente, 15

Moren min og legen min vet om at jeg skader megselv med kniv (dette var noe de fant ut uten at jeg fikk vite om det?). De har prøvd å snakke med meg om det èn gang. Da jeg ikke sa noe, sa mamma at hun tar stillheten min som ett tegn på at jeg fortsatt holder på med det. Så sa hun at det "ikke er så ille", så "vi trenger ikke å gjøre noe med det". Hun har ikke tatt det opp siden. Jeg vet at mange tenåringer selvskader, men det kan da vel ikke være NORMALT...? I tillegg har jeg hatt selvmordstanker i mange år, men jeg vil ikke ta det opp med noen lengre fordi jeg synes det er ydmykende når de sier at det er normalt, og at alle har sånne tanker av og til. Det føles nesten nedverdigende. Jeg mister også viljen til å nevne de mer skumle og syke tingene som skjer med meg, som at jeg hører stemmer og ser syner. Jeg vet ikke hvem jeg kan snakke til om både mamma (utdannet helsesykepleier) og fastlege sier at alt er som det skal være...?

Hei,

Så fint du tar kontakt med oss når du har ting du lurer på.

Normalisering av vansker kan noe ganger være godt - det å vite at man ikke er alene og at det er mange ungdom som har det vanskelig kan for noen være en lettelse i seg selv. Andre ganger kan noe normalisering virke mot sin hensikt. Det kan oppleves som at andre bagatelliserer vanskene og at man ikke blir tatt på alvor. Det kjennes ikke godt.

Noen ganger er det hjelpsomt å skrive ned det du ønsker at den andre skal vite og forstå. Det kan bli mer kraftfullt og mammaen din kan da lese det du har skrevet flere ganger. Ord forsvinner ikke. Det er viktig at hun vet om selvskadingen, selvmordstankene og at du både ser og hører ting som ikke er der. Det å være tydelig på at du ikke ønsker å ha det sånn som dette lenger og at du ønsker hjelp til å få det bedre blir også viktig. sammen kan dere ta kontakt med fastlegen din på nytt eller Helsestasjon for ungdom for å lage en plan for videre oppfølging og hjelp.

Jeg legger ved noen artikler som jeg anbefaler deg å lese.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 3.12.2025