Jeg gruer meg til alt som har med å bli voksen. Hva gjør jeg med det?

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, og forteller det du tenker på.

De tingene du skriver opp er jo store ting, og det er ikke rart at de tingene er litt skremmende. Samtidig så er det ofte flere ting man gjør før man har kjøpt huset, eller søkt på den jobben, som gjør at man er klar for det som eventuelt kommer.

I tillegg til dette vil det alltid være mulighet for å få hjelp, av familie, venner, nettverk, eller hjelpeinstanser.

Jeg tror det er veldig mange som kan kjenne seg igjen i det du skriver. - At de gruer seg til å bli voksne. Til det, vil jeg gjerne berolige deg med at det tror jeg du klarer helt fint.

La meg fortelle hvorfor:

1. Nå er jeg litt filosofisk her, men jeg vet ikke om man noen gang føler seg som “voksen”. Jeg tror man oftest bare at man føler at man blir eldre. Og det skjer jo bittebittelitt hele tiden, og ikke "poof-med en gang".
2. På veien dit, så er det mange som er eldre enn deg, uansett alder, som kan være der for deg, hjelpe deg og støtte deg.
3. Norge er en velferdsstat. - Så du vil kunne få hjelp hvis du blir syk, mister arbeid, eller trenger hjelp på andre måter. Det er også flere du kan kontakte hvis det er noe du lurer på, og ting du kan google deg fram til. (Bare husk å være kildekritisk).
4. Å være voksen betyr gjerne frihet under ansvar. Du kan gjøre mer som du selv vil, og etter hvert lærer du hvordan du skal navigere i livet - hvor du kombinerer å gjøre det du må, det du bør, det du vil og det du kan.
5. Fortsett å leke! Du er aldri for gammel for å leke, og det er alltid noe nytt å utforske og lære seg.
6. Tenk over hva du verdsetter som barn, og se om du ikke kan oversette det inn i voksenverdenen.
7. Fortell dine foresatte eller en voksen du er trygg på og stoler på om disse tankene. Kanskje de kan hjelpe deg? Helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom og en klok voksen kan være til hjelp her.

For de aller fleste av oss som er voksne - så er vi barn som har blitt eldre, og veldig mye eldre. Og noen av oss følte seg som "voksne" som barn, og har bare blitt enda mer voksen.

Vi er aldri alt eller ingenting, men vi er litt av alt, hele tiden.

Også går tiden, og vi utvikler oss.

- Og heldigvis så er livet litt sånn at det går som i en trapp - ett steg av gangen.

Håper noe av dette var med på å berolige deg litt.

Ta vare på deg selv og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.