Har det fint i nytt fosterhjem. Men hvorfor strever jeg med å åpne meg?

Hei!

Så fint at du tar kontakt. Det er på ingen måte noe galt med deg!

Reaksjonene du har vil være et naturlig forsvar for ikke å bli såret eller sviktet på nytt. Tidligere opplevelser påvirker hvilke valg vi tar senere i livet.

Selv om du nå er i et hjem med voksne som er gode mot deg, har du opplevd store forandringer i livet ditt. Du må få lov til å bruke tid til å bli trygg og å kjenne etter hva som er rett for deg. Du opplever at fosterforeldrene dine passer på slik at du er komfortabel og har det bra. På den måten forsøker de å legge forholdene til rette, og å gjøre det trygt for deg å prate når det føles rett for deg. Det betyr at de er der for deg!

Jeg tenker det vil være fint for deg å prate med fosterforeldrene dine om hvordan du har det. Men jeg forstår at det kan være vanskelig å starte og at du også har lyst til å glemme det som har vært vondt. Ved å dele tanker og følelser du har, vil det gjøre deg mer i stand til å «starte på nytt». På nytt sted og med trygge mennesker rundt deg.

Om det er vanskelig å starte å prate, kan du vise fosterforeldrene dine spørsmålet ditt og dette svaret. Da kan det brukes som utgangspunkt for samtalen. Og husk, du behøver ikke å dele alle tanker og følelser du har med en gang. Del i et tempo som er rett for deg. Det viktigste er at du har det bra og at du får hjelp til å bearbeide det som har vært vondt i livet ditt.

Jeg har lagt ved noen artikler som det kan være nyttig for deg å lese.

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier