Vennen min er trans og har det vanskelig

Hei!

Så heldig vennen din er som har deg! Jeg forstår godt at du er bekymret for han.

Det å ikke kjenne seg igjen i sin egen kropp og kjønn kan være vanskelig. Det er lett å kjenne seg alene i det fordi det er mange tanker og følelser rundt det. Hvis man i tillegg ikke opplever støtte fra sine aller nærmeste kan det bli ekstra vondt.

Selve den prosessen vennen din står i kan jeg ikke si noe om. Når han skal få hormoner og lignende er kun opp til hans behandler. Det er veldig individuelt når dette kommer i gang.

Du gjør allerede mye for vennen din. Du trøster og støtter han i det han står i. Noe mer kan du ikke gjøre. Du kan oppfordre han til å være ekstra åpen med psykologen sin slik at han forteller alt.

Si gjerne til vennen din at han tar kontakt med organisasjoner som ivaretar hans interesser. Du kan tipse om disse som nevnes i denne artikkelen. Det kan være veldig godt for han å snakke med andre som har vært i en lignende situasjon som han selv.

Hvis du kjenner familien hans, for eksempel tvillingsøsteren, så ta gjerne kontakt med henne og fortell hva du vet. Det er viktig at familien vet hvordan han har det.

Pass også på deg selv. Snakk med noen som står deg nær, for eksempel foreldrene dine eller en venn. Det er strevsomt å bære slike vonde bekymringer alene.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier