Hva bør jeg gjøre med "kjæresten på pause"?

Jente, 19

Hei, jeg har vært sammen med en gutt siden 2018 men jeg er lesbisk. Forholdet vårt er på en type uoffisiell "pause" og har pretty much vært det siden høst i 2023 etter at livet mitt gikk til helvette (går til DPS). Vi ser hverandre og snakker så vidt med hverandre men vi sier forstatt vi er sammen og gjør ingenting med noen andre selvfølgelig. Jeg er nå 100% sikker på at jeg er lesbisk. Jeg har egentlig visst at jeg er det siden 2023, men det har skjedd mye som har gjort det vanskelig å være 100% sikker. Nå er ting mer stabilt for meg, men ikke for kjæresten. Han sliter mye, han røyker hasj og han inrømmer i å ha suicidale tanker. Jeg er redd for at hvis jeg slår opp så kommer han enten til å falle lengre utpå i forhold til rus eller at han kommer til å ta livet sitt om jeg slår opp. Jeg vet det ikke er mitt ansvar, men hvis noe skulle skje så hadde jeg følt på det ansvaret uansett. Vurderer å sende bekymringsmelding til fastlegen hans. Men hva tenker dere jeg bør gjøre?

Svar

Hei,

Jeg forstår at dette er veldig vanskelig for deg.

Det er fint at du føler deg mer stabil og "på plass" og vet nå helt sikkert at du er lesbisk.

Du bryr deg selvsagt mye om "kjæresten din" og er bekymret for at han skal gjøre ting som ikke er bra for han, dersom du gjør det helt slutt.

Jeg får inntrykk av at du og "kjæresten på pause" er mest venner og har vært det i en lang stund.

Still deg spørsmålene, vil overgangen fra kjæreste på pause til god venn, bli så stor? Det at du bryr deg om han er kanskje akkurat det han trenger nå?

Kanskje du rett og slett skal være åpen og ærlig om din legning og at du ønsker å være en venn for han, om han har det vanskelig. Åpenhet lønner seg ofte mest i lengden. Dersom han går igjennom en livskrise nå og du tror det vil være best å vente med å definere hva dere er, så er det kanskje det som er best.

Som du skriver, så er det alltid den personen som tar selvmord, som har ansvar for sine handlinger, men jeg forstår at det ikke alltid er så enkelt.

Du kan snakke med andre som står han nær, med noen i familien som du stoler på, du kan også sende bekymringsmelding til hans fastlege, til helsestasjonen eller akutt-team, om det finnes der du bor.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 19.5.2025