Blir autisme verre når man får mye stress og opplever vanskelige ting?

Jente, 15

Hei, jeg ble nylig diagnostisert med ASD. Det er jo medfødt så jeg har jo hatt det hele livet. Men jeg føler at når jeg var yngre så hadde jeg ikke like mye autisme ting og symptomer. Men nå de siste årene har jeg opplevd noen vonde ting, og etter det føler jeg at autismen har blitt "verre" på en måte. Liksom jeg har mer sånn problemer i hverdagen som forbindes med autismen. Så jeg lurer på om autisme liksom kan bli mer synlig/utvikle seg mer hvis man får mye stress og vonde/traumatiserende ting? Siden jeg har autisme reagerer jeg ofte litt unormalt og mye på ting som kan virke som bagateller for de fleste andre. Foreldrene mine sier ofte til meg at siden jeg vet at jeg har autisme så kan jeg tenke på det når det skjer ting også la vær og reagere sånn. Men jeg klarer ikke det, er det egentlig mulig å gjøre det når man har autisme er ikke det liksom det som er autisme? De driver også ofte å sier sånn sint "dette er ikke normalt!" osv og da blir jeg lei meg Håper dere svarer fort! Takk

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du er usikker.

Jeg tenker at det er nok kanskje ikke slik at autismen i seg selv blir "verre" men det er ganske vanlig (og spesielt hos jenter) at enkelte symptomer som kjennetegner autisme blir mer tydelige når personen blir eldre. Med dette så mener jeg at det er kanskje mer som man tenker at er vanlig for alderen når barnet er lite og så blir det mer tydelig når barnet/ungdommen/den voksne vokser til at det er flere ting som kanskje personen med autisme reagerer annerledes på.

Det blir stilt større "krav" til både sosiale ferdigheter, hvordan man skal oppføre seg, hva man skal "få til" og så videre etter eldre man blir og da blir det for noen mye tydeligere at autismen er der.

Det var leit å høre at du har opplevd vonde og traumatiserende ting. Dette gjør jo i seg selv at man gjerne får det "verre" både for personer med og uten autisme. Det er nok lurt at du snakker med noen utenom familien din om hvordan du har det angående det som du har opplevd. Det høres vanskelig og tungt ut at foreldrene dine sier at du bare skal reagere annerledes (som om det er så lett!) og forteller deg at ulike ting du gjør ikke er normalt - det forstår jeg godt a du blir lei deg for! Kanskje er de usikre på hvordan de skal hjelpe deg på en god måte og så kommer det ut med feil ord.

Du forteller om at du nylig har fått utredet ASD og da ser jeg for meg at du har en behandler som har gjort dette. Det er som sagt anbefalt at du snakker med vedkommende om dine tanker, vansker og følelser omkring både det du har opplevd som er vondt/traumatiserende, symptomer ved autisme som du føler eg mer fremtredende enn før og også kanskje hvordan du opplever å bli møtt av foreldrene dine når det gjelder vanskene du har. Ettersom du er under 18 år så hører du til barne- og ungdsomfeltet innenfor psykisk helsevern og da er det vanlig at foreldre er mer involvert i behandlingen ved behov. Kanskje kan du snakke med din behandler om å ha med foreldre for råd/veiledning om hva du trenger?

Jeg ønsker deg det beste og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 2.1.2023