Beskriver en uvirkelighetsfølelse. Kjenner på skam pga ASD.

Gutt, 20

Hei. I det siste har jeg kjent på en følelse av at det jeg opplever ikke skjer på virkelig. Det er akkurat som om ting rundt meg ikke "eksisterer". Jeg vet ikke helt hva dette kommer fra. Jeg klarer å fokusere på skole, men det tapper meg for mye energi. Jeg tenker ellers veldig mye, og for ca. ett år siden fikk jeg diagnosen asperger. Det er en diagnose jeg egentlig er svært motvillig til at jeg har. I tillegg føler jeg at "tegnene" på asperger er noe som spesielt har dukket opp de senere årene, og ikke så mye før. Jeg har ikke sagt til noen at jeg fikk den diagnosen, fordi jeg skammer meg så veldig for den. I tillegg hjelper det ikke at de i klassen sier at det er en form for hjerneskade. Jeg vet ikke om asperger-diagnosen har noe "skyld" i uvirkelighetsfølelsen jeg opplever, siden det er bare av og til jeg føler det slik. Psykologspesialisten som satte diagnosen sa dessuten at det var bare såvidt jeg var inne på spekteret. Likevel så føler jeg en skam av å ha en mild utgave av ASD.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det første jeg vil si til deg er at du ikke har noe å skamme deg over! Det er ikke din feil at du sliter med en mild utgave av Asperger/ASD. Det er nå bare slik det er. Du har ingenting å skamme deg over!

Det er vanlig at mennesker med Asperger syndrom har problemer med å være sosial, og man kan føle seg annerledes enn andre. Men det finnes en del ting man kan gjøre som kan gjøre det lettere.

Du skriver her at ingen av dine venner vet at du sliter med Asperger. Jeg vet at åpenhet om psykiske lidelser både kan gjøre det lettere for deg sosialt og ta bort den skammen du kjenner på. Hvis du føler det kan være vanskelig å være sosial fordi du er litt annerledes, så er det en del som opplever at det blir lettere hvis klassekamerater eller andre man har rundt seg vet om noen av utfordringene man har. Da kan du få støtte fra dine venner og det tenker jeg vil ta bort den skammen du kjenner på. Dette kan du også diskutere med foreldrene dine, helsesykepleier på skolen din, dine behandler og/eller en lærer om kan være til hjelp for deg.

Du beskriver her at du sliter med en uvirkelighetsfølelse. Du beskriver en form for uvirkelighetsfølelse med innslag av det vi kaller derealisering/depersonalisering. Depersonalisering omhandler at personen føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv, mens derealisering handler om at personen opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode. Jeg tror du beskriver å oppleve mest av den siste typen, derealisering.

Depersonalisering og derealisasjon er plager som ofte opptrer sekundært til andre psykiske lidelser. Som f.eks. angst. Jeg vet ikke om du sliter med litt angst siden du ikke skriver noe om det her, men jeg vet at du kan få hjelp for det du sliter med slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Kognitiv terapi som kombinerer kjente intervensjoner fra behandling av panikkangst og sosial fobi, har vist god effekt. Jeg er sikker på at du kan få tilbud om slik type terapi dersom du snakker med noen om det du sliter med. Snakk med din behandler, med heslesykepleier på skolen der du går og med dine foreldre. Vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Husk at du IKKE har noe å skamme deg over! Du er du. Du er ikke diagnosen din. Den sier bare litt om noen av dine utfordringer, og vil alle har våre utfordringer!

Legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 11.5.2022