Beskriver angst med innslag av derealisering/depersonalisering.

Jente, 20

I dag har tiden gådd skikkelig sakte. Enda værre ble det da jeg skulle utfordre meg selv i å dra til byen alene. Da føltes det ut som tiden skulle til å gå i sakte film, og det føltes ut som verden hakket litt også. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Men tiden gikk skikkelig sakte, så føltes det ut som det hakket litt, så gikk det normalt igjen, så tilbake til å gå sakte. På veien hjem begynte jeg å bli litt svimmel (ikke veldig svimmel bare litt) og veien hjem føltes ukjent. Jeg visste at veien var rett, men den føltes feil og ukjent ut. Den følelsen har jeg ikke hatt før. Det med at tiden plutselig går i sakte film eller i fort film har jeg opplevd før, men da går det som regel over raskt. Men alt dette har jeg ikke opplevd før og tiden går enda sakte, og har vært slik i flere timer. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få det til å stoppe. Alt føles ukjent. Føles som om jeg ikke er hvor jeg skal være. Er vanskelig å holde på det at jeg vet jeg er hjemme. Er dette normalt å føle?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det du beskriver å oppleve tenker jeg kan være det som kalles for uvirkelighetsfølelse, som kan være et symptom ved angstproblemer. Når man har angst kan det også være vanskelig å fokusere.

Du beskriver en form for uvirkelighetsfølelse med innslag av det vi kaller derealisering/depersonalisering. Depersonalisering omhandler at personen føler distanse og og uvirkelighet fra seg selv, mens derealisering handler om at personen opplever verden som fremmed og uvirkelig for en periode. Jeg tror du beskriver å oppleve mest av den siste typen, derealisering.

Depersonalisering og derealisasjon er plager som ofte opptrer sekundært til andre psykiske lidelser. Som f.eks. angst. Jeg vet ikke om du sliter med litt angst siden du ikke skriver noe om det her, men jeg vet at du kan få hjelp for det du sliter med slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Det jeg derfor anbefaler deg å gjøre er at du snakker med f.eks. helsesykepleier på skolen der du kanskje går eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, og med fastlegen din. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Det finnes hjelp mot det du sliter med! Kognitiv terapi hjelper gjerne mot både angst og uvirkelighetsfølelse. Jeg legger ved noen artikler her til deg som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 10.3.2022