Er redd jenta jeg elsker skal ta sitt eget liv. Hva gjør jeg?

Hei, kjære deg!

Forstår godt at du blir veldig redd for kjæresten din når hun har det sånn. Leit å høre at hun har det så tungt. Det er klart at dette preger deg og jeg forstår godt at du blir både redd og lei deg. Det er veldig krevende og vanskelig å se på at de man er aller mest glad i ikke har det bra. Det er noe av det krevende med å være menneske.

Jeg tenker flere ting og det første er at det var fint at hun kom i kontakt med legevakten. Da betyr det at det er noen voksne (kanskje flere) som vet hvordan du har det. På legevakten jobber det personer som har kompetanse på kriser og akutte problemstillinger. Du forteller ikke om kjæresten din ellers har noen som følger henne opp til vanlig - det tenker jeg er sannsynlig. Dersom hun ikke har det er det viktig at hun tar kontakt med fastlegen for å få hjelp. Det er viktig for deg å huske på at det er voksne med kompetanse på psykisk helse som skal ta ansvar for så alvorlige problemstillinger som dette. Det framstår også viktig at hennes foreldre er informert om situasjonen slik at det er flere som kan hjelpe henne også i hjemmet.

Jeg forstår som sagt veldig godt at du blir redd. Det er klart du blir redd når hun hadde satt en "frist" for livet sitt og nå er fristen over. Samtidig kan det være lurt også å tenke på det positive ved det: Hun gjorde seg faktisk ingenting, hun klarte å gi beskjed om at hun trengte hjelp (legevakt) og hun får mest sannsynlig oppfølging etterpå. Det er flere ting ved dette som jeg tenker er håp for at ting skal bli litt bedre. For noen så kan det være slik at selvmordstanker fungerer som en måte å tåle livet på - altså at dersom man tenker på at det finnes mulighet for å dø så vil man tåle å leve mer selv om livet for øyeblikket er tungt. Jeg vet ikke om det er sånn for kjæresten din - men det kan være noe å tenke på. Altså at hun gjerne ikke innerst inne ønsker å være død men heller trenger å tenke på at livet ikke er evig når det stormer som verst.

Når det gjelder hvordan du har det så tenker jeg både at det er viktig at du husker på at du kan ikke gjøre noe annet enn å være kjæreste for henne - fortell henne at du er der for henne og så må andre (voksne) ta ansvar for hennes psykiske vansker. Når det gjelder din egen psyke så kan det være lurt om du forteller til noen voksne du stoler på hvordan du har det slik at du ikke sitter med alle dine bekymringer alene - et godt sted å starte (utenfor familien) kan være helsesykepleier, helsestasjon for ungdom eller fastlegen. Trenger du (eller kjæresten) noen å chatte/skrive/ringe med går det an å bruke Kors på halsen eller Mental Helse

Ønsker dere begge alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen