Er det vanlig å utvikle "seperasjonsangst" etter noens selvmordsforsøk?

Hei du!

Så vondt å høre at venninnen din har det så tungt at hun forsøkte å ta sitt eget liv. Dette er noe som er vanskelig å fatte når man står på utsiden. Det er klart at dette setter spor hos deg også når hun betyr så mye for deg. Det kan være vanskelig å høre om personer man ikke kjenner som har forsøkt å ta sitt eget liv så da er det helt naturlig at det vekker mye større følelser når det gjelder noen man er nær.

Jeg har kanskje ikke tenkt på "seperasjonsangst" som et typisk ord for å beskrive følelser etter at noen har forsøkt å ta sitt eget liv, men samtidig så gir det også mening når du skriver det. Det høres ut som at det handler om at du har blitt redd for å miste henne og har fått tanker som skremmer deg angående "hvordan hadde det vært om hun ble borte" og lignende - dette kan jo ligne på det som man gjerne beskriver som "seperasjonsangst" - altså redsel for å være borte fra dem man er tilknyttet.

Det er helt OK å si til venninnen din at du er glad i henne, er bekymret for henne og er redd for å miste henne. Du kan også si at disse følelsene naturligvis ble forsterket når hun forsøkte å ta sitt eget liv for da ble du minnet på at du kunne mistet henne. Dette viser bare at du bryr deg og jeg tenker ikke at det høres ut som å være "besatt".

Det er også godt å høre at hun får profesjonell hjelp. Husk på at det er de som jobber med dette som har ansvar for henne nå og du kan ikke gjøre noe annet enn å være en god venn. Problemstillinger som er så alvorlige at de omhandler liv og død må tas hånd om av profesjonelle og det er bra at hun får hjelp i etterkant av selvmordsforsøket.

Ønsker dere begge alt godt i livet. Håper hun snart får det bedre og at det går bra med deg. Trenger du selv noen å snakke med etter at du har opplevd at noen du er så glad i har forsøkt å ta sitt eget liv så er dette helt forståelig. Du kan snakke med foreldrene dine dersom du synes det er greit eller du kan ta kontakt med helsesykepleier på skolen din.

Med god hilsen fra psykologen