Hvem bør jeg kontakte når mamma drikker for mye?

Jente, 13

hei, jeg vet ikke lenger hvem jeg skal kontakte angående min mamma. både jeg og pappa har lenge prøvd og forklare mamma at hun drikker for mye, men mamma ig pappa er skilt og da kan ikke han gjøre noe når jeg er hos henne. dette skriver jeg også en natt det har vært mye krangling fram og tilbake mellom henne og pappa og meg, fordi hun har vært ute i dag. hun nekter også og la meg flytte til pappa eller snakke med bestemor eller bestefar. hun sliter med og innse at dette har en gigantisk påvirkning på meg og mitt liv, læreren min er begymret for meg, og det har han all grunn til kg være, dette har gått så langt at angst, og depresjon er inne i bildet. samtidig som jeg driver med selvskading lg har selvmordstanker, mitt sosiale til er gått rett i dass og jeg klarer egentlig ikke leve mer, hun mener også at jeg er problemet og at hun ikke gjør noe galt i morsrollen, hva skal jeg gjøre nå? er det noen jeg kan kontakte som kan hjelpe. eller burde jeg bare ta livet mitt og ende det hele?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

takk for at du tar kontakt, og takk for at du er ærlig.
Jeg forstår godt at dette påvirker deg, og jeg forstår at læreren din er bekymret.

Jeg er ganske sikker på at mamma er glad i deg, men jeg tror ikke hun klarer å vise deg det sånn som hun ønsker.

Det kan være mange forklaringer på hvorfor mamma drikker, men det kan virke som om både hun og du kunne trenge hjelp. Du beskriver at du har gått inn i en dyster virkelighet, og kanskje også mamma har gjort noe lignende - forsvunnet inn i en virkelighet vi ikke ser. Det er dog ingen unnskyldning for ikke å følge opp sin egen datter på en god måte.

Du viser masse selvinnsikt, og det er bra.
Du har to foreldre, og de har begge ansvaret for deg, også for å skjerme deg for krangling dem imellom.

Jeg forstår at du blir påvirket, og jeg kan forstå at du tyr til destruktive midler for å døyve smerten. Du har "tillatt" de negative tankene dine å definere hva som er sannheten om deg selv. Du kan og forstår mye, og du har mye bra i deg - du har mye å leve for, men innimellom er det kanskje vanskelig å se det.

Ikke gi opp.

Du har en far som bryr seg. Du har en lærer som bryr seg. Skulle ikke forundre meg om du også har både besteforeldre og venner som bryr seg.

Du selv tar ansvar og bryr deg, og om du velger å kontakte læreren din kan dere kanskje sammen stake ut en kurs og sette et mål; ikke for stort, men noe som du opplever kan løfte livet litt igjen - noe som kan få deg til å øyne et håp og en bedre fremtid.

Du gjør lurt i å si ifra - det har du allerede gjort. Du gjør også lurt i å ta det ett skritt videre. Et konkret forslag er å ta en prat med læreren din.

En trygg, god og sterk voksen kan hjelpe. Det kan også være en helsesykepleier, og du må veldig gjerne begynne med en pappa-prat :)

Er du usikker på hva du kan gjøre - med og for deg selv - kan du alltid ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge; enten pr telefon eller pr chat.

Den selvinnsikten du har kan du bruke i endringen av selvbildet - du er verd å elske, og du fortjener å ha det bra.

Med vennlig hilsen

Børre S Møinichen

Alarmtelefonen for barn og unge || 116111

Besvart: 16.7.2021