Hva vil det si å bo i fosterhjem?

Jente, 17

Hei. Jeg skal kanskje bare kanskje flytte i fosterhjem en periode og føler jeg er for gammel og egt burde klare meg selv nå. Men helt ærlig føler jeg fortsatt trenger mye omsorg fortsatt. Har skjedd aå mye med mamma og pappa. De skilte seg og pappa har vørt så deprimert at ble innlagt flere ganger og mamma var i psykose. Jeg vet ikke det har gjory at jeg føler jeg har noen hull i barndommen. Som perioder hvor det eneste jeg gjorde var å overleve. Fikk ikke tid til å være en 5 åring for eks eller tenåring. Der kom sånne små kriser hele tiden og mamma og pappa viste ikke så mye de brydde seg når de hadde det vanskelig selv. Mamma og pappa gir meg fortsatt ikke en trygghet. Men andre voksene gjør. Føler den psykiske helsen min ikke blir bedre av dem og det mener bv også. At jeg kanskje nå trenger ekstra omsorg som de ikke kan gi. Ting har vært veldig vanskelig de siste årene. På toppen av alt så kom en spiseforstyrrelse. Tror dere jeg har en god nok grunn til ett fosterhjem.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

så fint at du er ærlig om hvordan du har det, og hvordan du har hatt det. Du beskriver det godt, og jeg opplever nesten at du selv svarer på de problemstillingene du presenterer :)

Jeg tror at foreldre er glad i barna sine, men at det kan være forskjellige grunner til at de ikke klarer å vise det godt nok. Det virker som du har forståelse for at de har hatt utfordringer som gjort det vanskelig for dem å vise at de bryr seg.

Du sier at du trenger det - at noen bryr seg, og du sier at andre voksne har klart å formidle den tryggheten du trenger. Det betyr ikke at foreldrene dine er uten håp, men det kan bety at de har hatt for mye å styre med selv, og at det har kommet i veien for deres evne til å vise deg kjærlighet og omsorg. Det virker som om du har forståelse for at de har hatt "sitt". Samtidig virker det som om du ser at du kan trenge å fylle noen av de hullene du nevner.

Jeg syns du viser stor forståelse for situasjonen din, og ja - du er snart voksen (18 år). Men jeg tror de færreste tenker at en 17-åring skal kunne klare seg selv. En dag skal du det; klare deg selv, men da skal du være klar, og du bør kjenne at det er færre hull i livet ditt. Alle har noen hull, og det kan vi leve med - ikke minst fordi vi alle trenger flere enn oss selv. Det er aldri et nederlag å få hjelp; ikke når man er 17, ikke når man er 9, og heller ikke når man er 46.

Vær stolt av deg selv, vær stolt av alt du vet - om familien din, om deg selv og om livet. Lær av det, og prøv å sette pris på at du nå skal få en periode fylt med noe du kanskje har savnet - som et påfyll, og kanskje som en ny start. Jeg håper du klarer å se at du også er heldig, og at du har muligheten til å få noe ut av fosterhjemsoppholdet.

Kanskje det også kan være godt for mamma og pappa; sikkert vanskelig å gi slipp på deg, men kanskje de også trenger å fylle på sine egne tanker.

Klapp deg selv på skulderen, vær fornøyd med den du er!

Med vennlig hilsen

Børre S Møinichen

Alarmtelefonen for barn og unge || 116111

Besvart: 14.7.2021