Føler meg negativ og trist. Mye krangling hjemme. Hva gjør jeg?

Gutt, 16

I det siste har jeg følt meg ganske negativ og trist, og dette påvirker min forhold med mine foreldre. Vi har begynt å krangle oftere over mer seriøse temaer. Denne uken fortalte jeg foreldrene mine at jeg helst ville bli hjemme å spille med vennene mine enn å dra på tur med dem. Dette er på grunn av en skade på lysken jeg har, men det er ikke det som er viktig akkurat nå. Moren min ble så sinna at hun begynte å true meg ved å fortelle meg at hun vil adoptere meg. Jeg var litt usikker på om hun hadde gått over streken, eller om det er normalt for en mor å si noe slikt til sin søn. I forhold til andre barn som kanskje har større problemer, er min ganske minimal, men fortsatt litt ubehagelig, så jeg vil ikke si at det gjelder i meldeplikten. Håper jeg får svar på om det er noe jeg burde gjøre eller ikke i denne situasjonen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det å føle seg negativ og trist er normalt i din alder. Du er i puberteten og hormoner, tanker og følelser endrer seg. Dette er en tid der de fleste unge har det vanskeligere enn tidligere. Dette påvirker hele familien. Dine foreldre skal være foreldre på en annen måte enn før. De skal ta hensyn til alderen du er i, og vite at det er en tid der barna er på vei til å bli voksne og har mer behov for autonomi. De vil også tilbringe mer tid med venner enn tidligere.

Det er derfor helt normalt at det blir mer krangling i familien i denne tiden.

Det at moren din sier at hun vil adoptere deg bort, er ikke greit å si til sin sønn, selv om hun ikke mener det. Når man blir sint sies det mye man ikke mener. Hun kunne allikevel sagt unnskyld etterpå.

Selv om hun gikk over streken, høres det ut som om det ikke er slik hele tiden. Det er en stor forskjell. Hvis du hele tiden blir krenket og kjeftet på er det annerledes.

Hva kan du gjøre? Kan du, når stemningen er god hjemme, prøve å snakke med dine foreldre? Kan du si at du har behov for at de respekterer at du er i en alder der du har behov for mer frihet? At venner og aktiviteter er viktig for deg nå, selv om du fortsatt er glad i familien din?

Prøv å ikke kritiser dem, men si hvordan du føler deg når det er krangler og du føler at du ikke blir hørt. Jeg legger ved en veldig fin artikkel under svaret mitt du kan lese før du snakker med dem.

Du kan også vise dem de andre artiklene som handler om pubertet.

Vær sammen med venner som gir deg god energi. Gjør ting som gir deg gode opplevelser og følelser.

Hvis du føler deg negativ og trist kan det være lurt å snakke med noen om det. Det kan være en lærer, en fastege du har god kontakt med eller en helsesykepleier på skolen din. Du kan også chatte her på ung.

Det å sette ord på tanker og følelser kan være med på å dempe det som er vanskelig.

Jeg håper du finner noen svar og at du og din familie får det bedre:)

Vennlig hilsen

familieterapeuten

Besvart: 4.7.2024