Redd for å være meg selv av frykt for gjøre de i klassen ukomfortable.

Jente, 17

Helt siden første klasse har jeg blitt utestengt av mine venner på den tiden, jeg hadde i hvert fall fortsatt bestevennen min, men i 2022 sluttet vi å møte hverandre. Jeg har alltid følt litt at jeg ikke passer inn noe sted. Jeg startet på danselinjen for å forhåpentligvis få det bedre, og i tillegg elsker jeg dansing. Der møtte jeg en jente som jeg kaller A, A og meg hadde felles interesser, og så mye til felles jeg følte jeg hadde møtt min potensielle nye bestevenn. Etter en fest la jeg merke til at jeg likte A mer enn jeg trudde. Vi hang mye, men plutselig en dag begynte hun å endre seg. A sluttet å finne på ting med meg, og så plutselig nå er vi venner igjen, men det er ikke det samme. Jeg føler den jeg falt for ikke er her lenger, og jeg er redd for å aldri føle noe sånt igjen. A var den første jente jeg likte, og nå har jeg ikke lyst til å bli forelsket i en gutt igjen. A går i klassen min i tillegg, og jeg er redd for å være meg selv av frykt for gjøre de i klassen ukomfortable.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det høres ut som du har båret på mange vanskelige erfaringer over lang tid. Når man gjennom flere år har opplevd å bli utestengt eller føle at man ikke passer inn, kan det påvirke både selvfølelsen og tryggheten i relasjoner til andre. Derfor er det forståelig at møtet med A fikk så stor betydning for deg. Du fant en person du hadde mye til felles med, som du trivdes sammen med og følte deg nær. Da er det naturlig at det gjør vondt når forholdet endrer seg.

Det du beskriver rundt A kan også handle om mer enn bare forelskelse. Hun ble kanskje en person som ga deg en følelse av tilhørighet, trygghet og forståelse. Når noen som har vært viktig for oss trekker seg unna eller forandrer seg, kan vi kjenne på sorg, savn og usikkerhet. Mange beskriver det som å miste noe som betydde veldig mye, selv om personen fortsatt er en del av livet deres.

Du skriver at A var den første jenta du likte. Mange ungdommer opplever at følelser og tiltrekning ikke alltid utvikler seg slik de hadde forventet. Det er helt greit å ikke ha alle svarene akkurat nå. Du trenger ikke bestemme deg for hvem du kommer til å forelske deg i fremover. Det viktigste er å gi deg selv rom til å kjenne på følelsene dine uten å dømme dem.

Du skriver at du er redd for å være deg selv i klassen fordi du ikke vil gjøre andre ukomfortable. Det høres ut som en tung byrde å bære. Ingen skal måtte skjule hvem de er for å gjøre andre mer komfortable. Samtidig er det helt lov å være privat om følelsene sine dersom man ikke føler seg klar til å dele dem. Det viktigste er at valget er ditt, og ikke noe du føler deg tvunget til av frykt for andres reaksjoner.

Har du noen du kan snakke med om det som har skjedd – en venn, en forelder, en lærer eller helsesykepleier på skolen? Noen ganger kan det være en stor lettelse å få sette ord på følelsene sammen med en trygg voksen.

Selv om det kanskje ikke føles slik akkurat nå, betyr ikke denne erfaringen at du aldri vil føle noe så sterkt igjen. Første kjærlighet og første sterke forelskelse setter ofte dype spor nettopp fordi følelsene er nye og intense. Det kan ta tid å bearbeide det som har skjedd, men følelsen av savn du kjenner nå sier først og fremst noe om hvor viktig denne relasjonen har vært for deg.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 9.6.2026