Jeg har slått opp med kjæresten, men savner henne. Hva gjør jeg nå?

Hei gutt 16 år.

Først og fremst: det du kjenner på nå er helt naturlig. Du har nettopp gått gjennom et brudd – med en person som ikke bare var kjæresten din, men også bestevennen din. Det føles som om du mistet to viktige mennesker på én gang, og det gjør vondt. Tomhet, ensomhet, anger og savn… alt det er normalt etter et sånt brudd, selv om du vet at forholdet ikke fungerte helt.

Du gjorde det du trodde var best Du fjernet henne fra Snap fordi det gjorde for vondt å være i kontakt. Det er ikke feigt eller slemt – det er et forsøk på å beskytte deg selv. Men nå kommer tomheten etterpå, fordi hun var en stor del av livet ditt, spesielt i de stille øyeblikkene.

Det betyr ikke at det var feil å avslutte kontakt – det betyr bare at du savner nærheten, og det er menneskelig.

Men hva gjør du nå? Du står nå i et mellomrom – et savn etter noe som ga deg trygghet, men samtidig vissheten om at det ikke var riktig å fortsette. Det er en vond balanse. Her er noen steg du kan vurdere:

1. Bearbeid følelsene dine – ikke undertrykk dem

Du har mye i deg akkurat nå – sorg, savn, kanskje skyldfølelse og ensomhet. Det hjelper å skrive det ned, prate med noen (selv anonymt på nett, som her), eller bare si det høyt for deg selv. Du trenger ikke gå videre med én gang – du trenger bare å la det være litt vondt uten å skamme deg for det.

2. Du kan sende en enkel og ærlig melding (hvis du vil). Hvis du fortsatt tenker på at hun kanskje er sint eller misforstår hvorfor du fjernet henne, kan du skrive noe kort og ærlig – ikke for å starte noe romantisk igjen, men for å rydde opp i misforståelsen:

For eksempel: "Hei. Jeg vet det kanskje var dumt å fjerne deg så brått, men det gjorde vondt, og jeg visste ikke hvordan jeg ellers skulle klare å takle det. Jeg vil ikke starte noe nytt mellom oss, men jeg vil heller ikke at du skal tro jeg hatet deg eller noe sånt. Du betydde mye for meg."

Du trenger ikke svare om hun svarer. Bare det å ha sagt det, kan gjøre det lettere å gi slipp.

3. Tren på kontakt med folk i det små. Du sier at du ikke er god på å starte samtaler – det er det veldig mange som ikke er, spesielt etter et brudd, hvor man føler seg sårbar og uten verdi. Her er noe du kan prøve:

• Svar på noe smått på sosiale medier – et bilde, en snap-story, en emoji. Du trenger ikke si mye. Bare vis at du er der.
• Still ett spørsmål – hvis du er i en samtale og det stopper opp, spør noe enkelt: "Hva gjorde du i dag?" eller "Hva syns du om ___?" Det holder ofte samtalen i gang.
• Tillat deg å være dårlig på det i starten. Du blir bedre. Det er som å strekke ut en muskel du ikke har brukt på en stund.

4. Skap noe du kan se frem til alene. Savnet etter fysisk nærhet og å snakke i timesvis er reelt – men det må ikke fylles med en ny relasjon med én gang. Noen ting du kan gjøre som gir ro og trygghet:

• Gå tur med musikk eller podcast på ørene – det gir rom for tankene dine.
• Start en enkel rutine på kvelden (f.eks. skrive 3 setninger om dagen din) – det kan fylle litt av tomrommet.
• Lag deg noe å se frem til – som å bestille en liten ting til deg selv, eller planlegge en filmkveld alene (eller med én person om du tør spørre).

Du savner nærhet. Det er ikke et svakt punkt – det er bare et menneskelig behov. Men selv om du savner henne, betyr ikke det at det var feil å gå videre. Nå er tiden for å gi deg selv det du savnet – vennlighet, trygghet og tålmodighet – i små steg, uten å måtte være avhengig av én bestemt person. Du trenger ikke fikse alt nå. Du trenger bare å holde ut akkurat nå – og det gjør du allerede.

Ønsker deg masse lykke til videre og en god sommer og håper det jeg har skrevet til deg over her kan hjelpe deg bittelittegrann. Alt godt!

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no