Stoler ikke på mamma, hun sier alt videre til broren min. Tips?

Hei!

Så leit å høre at du ikke stoler på mamma. Jeg skjønner godt at du ikke har tillit til henne når hun sier videre til broren din alt privat som du forteller. Det er jo ikke noe greit gjort. Nå vet jeg ikke hvorfor hun forteller ting videre? Kan det være at moren din trenger råd eller støtte til hvordan hun skal være mamma for deg, og så har hun ingen andre å prate med hjemme enn storebror?

Men selv om dette er et behov mamma har så tenker jeg at hun ikke bør si alt til han. Mamma bør respektere dine ønsker om å holde ting privat når det er viktig for deg. Kan du forsøke å snakke med mamma en dag dere er venner og ting er rolig rundt dere? Helst når broren din ikke er der.

Du kan forsøke å si noe sånt som:

"Mamma, jeg kjenner at jeg ikke helt kan stole på deg, for jeg hører at du forteller ting jeg sier videre til storebror. Og dette er ting som egentlig jeg vil at skal være privat mellom oss. Det sårer meg når du forteller ting videre. Ting jeg vil snakke med deg om kan være litt flaut og vanskelig for meg. Og når du deler det videre til storebror, så føler jeg meg dum og at det jeg har sagt ikke er viktig. Jeg vil at du skal respektere at det jeg sier til deg om meg selv blir mellom oss. Kan du det? Jeg kan godt minne deg på at jeg ikke vil du skal si det videre, hvis det hjelper deg å huske det."

Dette er bare forslag til ord du kan bruke, du må selvsagt finne ord som passer for deg! Og du kan jo også skrive dette i et brev hvis det blir vanskelig å si det rett ut?

Men jeg håper du forstår poenget mitt. Snakk om dine egne følelser uten å kritisere mamma, da vil hun trolig skjønne hvordan du har det og hva du vil. det kan rett og slett hende hun ikke har skjønt hvor vanskelig det er for deg at hun sier ting videre. Så kanskje får dere en fin prat etter dette. Tror du det ville funke?

Jeg håper det. For det er viktig at du får noen å snakke med når det gjelder private ting, og alle tankene du har i hodet. Det er som du sier - det er lett å overtenke når man ikke deler det man har i hodet sitt med noen. Alle trenger noen å prate med.

Men hvis det ikke går og mamma ikke slutter å fortelle ting videre, så må du finne noen andre voksne. Og det finnes jo andre. Har du f.eks en tante, bestemor, kusine eller familievenninne i nettverket ditt som kunne vært god å snakke med? Mange ungdommer syns det er like fint å snakke med en slik voksenperson istedenfor forelderen.

Du kan jo også snakke med helsesykepleier på skolen din. Helsesykepleier kan masse om ungdom, kropp og følelser, og familiekonflikter. Helsesykepleier har taushetsplikt så der kan du snakke privat helt trygt. Du kan også snakke med noen på helsestasjon for ungdom i din kommune. De samme tingene gjelder der. Det er gratis å gå dit, og mange ungdommer bruker helsesykepleier til slike ting som du nå trenger.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under svaret mitt finner du flere artikler som jeg tror kan være nyttige for deg å se på. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no