Jeg har gjort noe jeg angrer på.

Hei!

Vi er to som svarer på spørsmålet ditt - her kommer svaret fra sexologisk rådgiver:

I spørsmålet ditt, forteller du om en opplevelse da du gikk på barneskolen. Du sier ikke hvor gammel du var, men det er en stund siden. Når en er barn, er det ikke uvanlig at en blir nysgjerrig på hvordan andre ser ut, hvordan penis ser ut og en kan også synes det er spennende å finne ut av hvordan det er å ta på og ha sex med andre personer. En kan gjøre dette med samme eller motsatt kjønn. Slike erfaringer er ikke avgjørende for om en blir hetero-, bi- eller homofil.

Det du forteller om i spørsmålet ditt er altså ikke så uvanlig, men selv om det ikke er uvanlig er det ikke så vanlig å snakke om. Når en blir eldre kan en kan skamme seg og tenke en ikke burde har gjort det en gjorde som barn. En løsning for deg kan være å si nettopp det; ja, det skjedde, men vi var barn og dette er noe barn kan gjøre. Vennen din sier det bra; vi var unge og dumme - det kan du også si.

Blir dette vanskelig for deg og du kjenner de vonde tankene ikke slipper opp, er det både fint og viktig at du får snakket med noen. Helsesykepleier på helsestasjon for ungdom er fin å snakke med. Du kan også chatte anonymt med fagpersoner på ungdomsklinikken Sex og samfunn.

Svar fra psykologen:

Jeg støtter det som allerede er skrevet og tenker at det nok vil være godt for deg å ha noen å snakke med nå. Du har det vondt og kjenner deg fortvilet. Det er ikke noe du skal håndtere helt på egenhånd. Det blir for vanskelig for deg.

Det er også viktig å ta på alvor at det kjennes såpass vanskelig nå at du tenker på å dø. Det er bekymringsfullt, og det er helt klart et tydelig signal på at du trenger litt ekstra voksenstøtte.

Jeg vil be deg om å snakke med læreren din om det du utsettes for av mobbing fra de andre elevene. Det er ikke greit, og det må stoppe. Det kan de voksne få til, uten at det skal bli så voldsomt og mye greier ut av det for din del. Skolen har gode rutiner for hvordan de skal håndtere mobbing. De må bare få vite at det skjer og i hvilken grad før det iverksettes tiltak.

Jeg ber deg også om å snakke med foreldrene dine. Du behøver ikke å fortelle alt, men noe bør du si slik at det kommer frem at du er fortvilet og har det vondt. De kan gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger nå.

Helsesykepleier på skolen og Helsestasjon for ungdom er gode hjelpere og de kan tilby støttesamtaler over tid. I tillegg vil de vurdere om du er i i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helse i kommunen eller fra BUP.

Vit at det finnes god hjelp å få og at du kan få det bedre!

Vi legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Vi ønsker deg alt godt.

Håper svaret var til hjelp for deg!

Hilsen Sexologisk rådgiver - NACS og psykologen