Hvordan fortelle at jeg vil ikke vil være Jehovas vitne lenger? Jente 15

Hei!
Du har kommet til et viktig vendepunkt i livet ditt, så dette forstår jeg godt må være kjempetøft å stå i. Du skal velge å leve livet du ønsker å leve, istedenfor å gjøre det som forventes av deg. På den ene siden vinner du frihet, på den andre siden har du en familie som kan bli veldig skuffet. Jeg vet at dette kan være et vanskelig valg å ta. Og for mange er dette så vanskelig at de venter til de er voksne. Det at du allerede nå kjenner at du ønsker å gjøre et valg, sier noe om en styrke i deg som du skal være stolt av.

Det er en sjanse for at dine foreldre blir såret. De har sin tro og ønsker nok at du skal være en del av den. Men man kan ikke leve livet sitt på en spesifikk måte fordi man er redd for å såre noen. Det er også viktig å huske at barn ikke har ansvar for foreldrenes følelser. Ja, det kan bli dårlig stemning. Men dette handler om ditt liv.

Andre som har vært i denne situasjonen før deg forteller at det har vært viktig for dem å ha et godt nettverk utenfor menigheten som kunne være til støtte. At de hadde venner, en kjæreste, en lærer/ helsesykepleier som de kunne snakke med.Kanskje kan du snakke om dette med helsesykepleier på skolen eller en annen voksen du stoler på? Du kan også spørre om de kan være med på samtalen du skal ha med foreldrene dine, hvis du vil.

Forklar foreldrene dine at det blir feil at du skal være et JV bare for å gjøre dem glade. At du er samme jenta. Og at hvis du skal ha et godt liv, så må de akseptere valget ditt og fortsatt være glad i deg selv om dere ikke deler samme tro. Jeg vet at JV har en viktig høytid som de feirer, Minnehøytiden. Dette er en høytid som er samlende for familien, og som betyr mye for de som medlemmer. Kanskje, hvis du føler at det er greit for deg, kan du fortsatt være med på den årlige minnehøytiden sammen med dem? Det kan gjøre det lettere for dem. Mange har blitt positivt overrasket over hvor bra foreldrene tok det, og har kjent seg lettet etter denne samtalen.

Slik jeg har forstått, det, så vil det være lettere å gå ut av JV når man ikke er døpt ennå, som deg, enn for en som allerede er døpt. Mange udøpte som har forlatt troen forteller at det går seg til. Foreldrene vil sørge i en periode, men de aller fleste vil lære seg å akseptere at barna gjør sine egne valg.

I noen familier blir det dessverre veldig dårlig stemning etter slike samtaler. Hvis du føler deg utrygg eller uvelkommen hjemme, så er det viktig at du ringer barnevernstjenesten der du bor. Du kan selv kontakte barnevernet.

Det finnes også en egen alarmtelefon for barn og unge: 116111.no

Hjelpekilden er en organisasjon for personer som har brutt med blant annet JV. De har en Snapchat-konto der du kan få chatte med andre i samme situasjon, og en Instagram-konto (Ettertro) der du kan få mange gode råd.

Du kan også ta kontakt med Røde Kors-telefonen som jobber for barn/ungdommer som utsettes for negativ sosial kontroll, de kan gi gode råd.

Det er veldig mange som har gått gjennom akkurat det samme som deg. En jente som nå er voksen, sa til meg en gang at “man mister noe, men man vinner seg selv”. De fleste forteller at det tar tid, og at det er vanskelig. I likhet med de som har gått gjennom det samme; du vil også komme gjennom det, og selv om det kan ta tid, så vil du kanskje etter hvert oppleve at det er verdt det. Men du trenger ikke å gjøre dette alene. Snakk med noen av de jeg har tipset deg om over både før og etter samtalen, så vil du se at det vil gå mye lettere.

Jeg håper at det går bra å snakke med foreldrene dine om dette og at de vil forstå deg - jeg heier på deg!

Hilsen

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll - kompetanseteamet.no

i samarbeid med ung.no