Vil ikke være med i Jehova vitne lengre.

Hei!

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg forstår det slik at du ikke lengre ønsker å være en del av Jehovas vitne (JV), en trosretning som din mor og hennes familie er en del av.

Du har kommet til et viktig vendepunkt i livet ditt, så dette forstår jeg godt må være kjempetøft å stå i. Du skal velge å leve livet du ønsker å leve, istedenfor å gjøre det som forventes av deg.

På den ene siden vinner du frihet, på den andre siden har du en familie som kan bli veldig skuffet. Jeg vet at dette kan være et vanskelig valg å ta. Og for mange er dette så vanskelig at de venter til de er voksne. Det at du allerede nå kjenner at du ønsker å gjøre et valg, at du ikke vil være en del av JV sier noe om en styrke i deg som du skal være stolt av.

Det er en sjanse for at moren din og hennes familie blir såret. De har sin tro og ønsker nok at du skal være en del av den. Men man kan ikke leve livet sitt på en spesifikk måte fordi man er redd for å såre noen. Det er også viktig å huske at barn ikke har ansvar for foreldrenes følelser. Ja, det kan bli dårlig stemning. Men dette handler om ditt liv.

Andre som har vært i denne situasjonen før deg forteller at det har vært viktig for dem å ha et godt nettverk utenfor menigheten som kunne være til støtte. At de hadde venner, en kjæreste, en lærer/ helsesykepleier som de kunne snakke med. Kanskje kan du snakke om dette med helsesykepleier på skolen eller en annen voksen du stoler på? Du kan også spørre de om råd og om hjelp til å snakke med moren din.

I noen familier blir det dessverre veldig dårlig stemning etter slike samtaler. Hvis du føler deg utrygg eller uvelkommen hjemme, så er det viktig at du ringer barnevernstjenesten der du bor. Du kan selv kontakte barnevernet. Det finnes også en egen alarmtelefon for barn og unge: 116111.no

Hjelpekilden er en organisasjon for personer som har brutt med blant annet JV. De har en Snapchat-konto der du kan få chatte med andre i samme situasjon, og en Instagram-konto (Ettertro) der du kan få mange gode råd.

Det er veldig mange som har gått gjennom akkurat det samme som deg. En jente som nå er voksen, sa til meg en gang at “man mister noe, men man vinner seg selv”. De fleste forteller at det tar tid, og at det er vanskelig. I likhet med de som har gått gjennom det samme; du vil også komme gjennom det, og selv om det kan ta tid, så vil du kanskje etter hvert oppleve at det er verdt det. Men du trenger ikke å gjøre dette alene. Snakk med noen av de jeg har tipset deg om slik at du har hjelp og støtte.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no