Hvordan si ifra til mamma om at jeg ikke vil være et Jehovas vitne lenger?

Hei!

Det høres ut som du har tenkt grundig igjennom ønsket ditt om å ikke ville være Jehovas vitne lenger. Alle mennesker står fritt til å velge hva de skal tro og mene. Jeg synes det er fint at du har funnet ut hvor du står, og dette kan bare være ditt valg. Du kan lese mer om religionsfrihet her.

Selv om det er din rett å bestemme om troen din og selv om du vet veldig godt hva du vil og hvorfor, så forstår jeg så godt at du er redd! Mange unge som vokser opp i et religiøst fellesskap kan oppleve en lignende konflikt mellom ønsket om å være seg selv og frykten for å miste viktige mennesker. Jeg tror det beste du kan gjøre er å gi deg selv aksept for å ha denne frykten men at den ikke kan stoppe deg i å være ærlig.

Det viktigste tipset jeg vil gi deg når du skal si ifra til moren din, er at du tar med deg den fine holdningen som du viser i det du har skrevet til oss. Der du viser respekt for forskjellige livsvalg og der du sier noe om hvor viktig det er for deg å kunne være deg selv og ikke leve et dobbeltliv.

Videre, så er det lurt å finne en tid der du og mamma har litt ro, stemningen er OK og dere er alene. I samtalen, så forsøk å holde fokus på deg selv og dine egne følelser. Du trenger ikke å overbevise mamma om at hun tar feil. Du kan for eksempel si noe slik:

"Mamma, det er noe jeg har tenkt på som er skikkelig vanskelig å snakke om men som jeg kjenner er viktig for meg å dele med deg. Jeg vet at troen betyr mye for deg, og jeg respekterer det. Samtidig har jeg kjent over lang tid at jeg ikke tror på det samme. Det har vært vanskelig å si fordi jeg er glad i dere og er redd for å miste dere i familien og vennene mine. Jeg håper du kan høre hvordan jeg har det, selv om du kanskje blir lei deg eller er uenig."

Du trenger ikke akkurat disse ordene, du må finne det som passer for deg. Men poenget er å snakke om deg selv og å vise forståelse for hennes reaksjon. Så kan du se litt hva som skjer derfra. Hvis det blir for vanskelig å si dette høyt så er et fint alternativ å skrive det i et brev eller en melding. Noen ganger er det lettere for foreldre å ta inn over seg noe når de kan lese det i ro og fred.

Det er jo gjerne sånn i familier at foreldre ønsker at barna skal ha samme religion som dem. Så det er greit å forvente at mamma vil reagere med å bli overrasket, skuffet, sint, lei seg. Antageligvis vil reaksjonen være sterkest i starten. Og så etter hvert tror jeg dere vil finne dere en måte å leve med ulikt ståsted på. Jeg håper du kan være tålmodig og ta i mot det som kommer av følelser uten å tenke at noe av det du sa var feil eller at du vil bli avvist.

Du kan lese mer i denne teksten om det å ta opp vanskelige tema med foreldre og hvordan det er lurt å gjøre det.

Og husk at venner kan reagere helt annerledes enn foreldre. Kanskje akspeterer og forstår de lettere? Kanskje finner dere greit ut av vennskapet tross i forskjellig religion? Det kan gjøre situasjonen totalt sett bedre for deg, dersom ting med venner er litt avklart.

Og til slutt vil jeg si dette: Du skriver at du ikke ønsker å leve et dobbeltliv. Det sier noe viktig om deg, du tar deg selv og dine følelser på alvor og det er en lur måte å leve livet sitt på i alle sammenhenger. Så fortsett med det.

Håper dette ga noen svar du kan bruke. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hva er religionsfrihet?

Hvordan få foreldrene dine til å forstå?

Jeg føler at jeg ikke passer inn i familien min