Søsteren min stenger seg mer og mer inne!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det er fint å lese at du bryr deg om lillesøsteren din på denne måten. Selv om hun er sur og avvisende til dere når dere prøver å få kontakt så er det utrolig viktig at dere fortsetter å vise at dere bryr dere.

Så mitt første råd er å ikke gi opp å prøve å få kontakt selv om hun ikke gir respons. Det betyr nok uendelig mye for henne å vite at familien ser henne og er opptatt av hvordan hun har det, selv om hun ikke klarer å gi noe svar tilbake til dere. Jeg vet at det kan føles slitsomt men gjør det likevel. Og vit at det helt sikkert "går inn" hos lillesøsteren din selv om det ikke synes på henne.

Når man har blitt skikkelig såra og ikke stoler på andre pga alt som har skjedd med vennene sine (slik søsteren din nok opplever det nå) så er det normalt å stenge seg inne og holde alt og alle utenfor som kan igangsette en følelse eller minne om omsorg.

Akkurat nå er det nok sånn for lillesøsteren din at kroppen har lagt "lokk" på alt som handler om å ha følelser, fordi de blir for vonde å kjenne på for henne. Men da blir det også "lokk" på de følelsene som kommer som er gode, de i relasjon til dere. Når man ikke vil slippe inn vonde følelser så stenger man på en måte døra for alt, man kan ikke "sile" inn av døra noen følelser inn og andre ikke. Så da blir man sånn avvisende. Det er et slags ubevisst forsøk på å håndtere situasjonen man er i.

Mitt andre råd er: Om ikke du kommer i posisjon til å prate, så hva med å skrive et lite brev til lillesøster, og gi det under dørsprekken? Bare skrive at du er glad i henne og at du er der for henne om hun vil snakke. Du kan også skrive at du vet at hun har det vanskelig nå og at du forstår at det da er lett å stenge seg inne. Har du lignende opplevelser om å ha det tøft fra ditt eget ungdomsliv så skriv om dem og gi litt håp om at det går an å komme seg videre fra vonde situasjoner.

Du skriver at hun skal starte på VGS, kanskje det blir bedre der?

Til slutt så vil jeg bare oppfordre deg til å være tålmodig. Så lenge søsteren din vet at dere er der for henne og behandler henne som et normalt familiemedlem som er glad i henne og vil ha henne med, så er det det aller viktigste. Når hun er klar for å snakke med dere så er dere der. Les artiklene jeg har lagt ved under om det å være bekymra for et søsken. Der vil du finne mange flere gode tips.

Du er en god storesøster som bryr deg. Fortsett med det! Det er tøft og krevende å være ungdom til tider! Jeg håper lillesøsteren din finner en løsning på situasjonen som er god for henne. Jeg håper hun kjenner at hun da kan komme styrket ut og at hun da har lært noe viktig om seg selv og hvem hun vil være, og hvilke venner hun vil ha. Jeg er sikker på at dette kommer til å ordne seg og at lillesøsteren din får det bedre snart.

Lykke til.

Vennlig hilsen

helsesykepleier