Lillesøster har det ikke bra - hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

Hei!

Så leit å høre om lillesøsteren din. Hun har det vanskelig på mange måter og selv om det er normalt å streve på skolen og med venner i denne alderen så er det jo vondt for den som opplever det, og for de rundt. Det er fint at du vil hjelpe henne. Hun er heldig som har deg!

Mitt første råd er å ikke gi opp å prøve å få kontakt selv om hun blir sur når du prøver. Det betyr nok mye for henne å vite at du er opptatt av hvordan hun har det. Vit at det helt sikkert "går inn" selv om det ikke synes utenpå henne.

Det er trist å høre at lillesøsteren din har blitt utestengt. Utestenging skjer dessverre ofte i den alderen men likevel er det så utrolig vondt for den som opplever det.

Når man har opplevd utestenging så er det vanlig å legge "lokk" på alt som handler om å ha følelser, fordi de blir for vonde å kjenne på. Men da blir det også "lokk" på de følelsene som kommer som er gode, f.eks de i relasjon til dere i familien. Når man ikke vil slippe inn vonde følelser så stenger man på en måte døra for alt, man kan ikke "sile" inn av døra noen følelser inn og andre ikke. Så da blir man sånn du beskriver din lillesøster; hun trekker seg vekk fra dere og er sur. Det er et slags ubevisst forsøk på å håndtere situasjonen man er i. Kan det hjelpe å tenke på det sånn?

Mitt andre råd er: Om ikke du kommer i posisjon til å prate, så hva med å skrive et lite brev til lillesøster, og gi det under dørsprekken? Bare skrive at du er glad i henne og at du er der for henne om hun vil snakke. Du kan også skrive at du vet at hun har det vanskelig nå og at du forstår at det da er lett å stenge seg inne. Har du lignende opplevelser om å ha det tøft fra ditt eget ungdomsliv - du er jo noen år eldre - så skriv om dem og gi litt håp om at det går an å komme seg videre fra vonde situasjoner.

Videre, lurer jeg på: hvis ikke dere i "kjernefamilien" når inn akkurat nå - er det andre i den øvrige familien deres som kanskje kunne kommet på banen? Har dere en god besteforelder, en kul tante/kusine el.l, en fin familievenn, som kanskje kunne fått litt kontakt og fått med søsteren din på noe? Det trenger ikke være for å snakke alvor, det kan være mer for å bare få henne ut av rommet og finne på noe hyggelig sånn at hun får noen gode opplevelser.

Det er fint at foreldrene dine også har koblet på en helseperson. Stol på at denne personen vil hjelpe foreldrene dine til gode løsninger for lillesøster.

Til slutt så vil jeg bare oppfordre deg til å være tålmodig. Så lenge søsteren din vet at du er der for henne og behandler henne som et normalt familiemedlem som er glad i henne og vil ha henne med, så er det det aller viktigste. Når hun er klar for å snakke med dere så er dere der. Les artiklene jeg har lagt ved under om det å være bekymra for et søsken og det å snakke om vanskelige ting. Der vil du finne mange flere gode tips.

Du er en god storesøster som bryr deg. Fortsett med det! Det er tøft og krevende å være ungdom til tider! Jeg håper lillesøsteren din finner en løsning på situasjonen som er god for henne. Jeg håper hun kjenner at hun da kan komme styrket ut og at hun da har lært noe viktig om seg selv og hvem hun vil være, og hvilke venner hun vil ha. Jeg er sikker på at dette kommer til å ordne seg og at lillesøsteren din får det bedre snart.

Husk at du har helt lov til å slappe av og gjøre dine egne ungdomsting i mellomtiden. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no