Jeg tror jeg har separasjonsangst

Hei,

Vi i ung.no har dessverre ikke mulighet til å stille diganoser basert på spørsmålene vi mottar.

Det er mange som kan kjenne savn og lett engstelse i forbindelse med at foreldrene skal være borte. Dette er helt normalt og omtales ofte som hjemmelengsel. Når et slikt savn og engstelse blir veldig stor og påvirker barnets fungering og hverdag snakker vi ikke lenger om hjemmelengsel, men beveger oss mer over i separasjonsangst.

Separasjonsangstlidelse er betegnelsen for sterkt overdrevne bekymringer for å være adskilt fra omsorgspersonen eller hjemmet etter at barnet normalt skulle ha vokst ut av dette stadiet. Angsten kan vise seg i situasjoner der foreldrene planlegger å være borte, men kan også komme helt grunnløst. Barnet er engstelig for at noe skal hende foreldrene i den grad at det påvirker fungering i dagliglivet. Det kan for eksempel være vanskelig å gå på skolen, å sove på eget rom, være hjemme alene og så videre. Kroppslige angstsymptomer som kvalme, magesmerter, hjertebank ved mulighet for atskillelse er vanlig.

Føler du at denne beskrivelsen treffer deg så kan det tenkes at engstelsen har vokst seg alt for stor og at det er behov for hjelp, slik at du håndterer dette på en bedre måte. Du kan ta kontakt med helsesykpleier på skolen eller Helsestasjon for ungdom. Her vil du få god hjelp.

Jeg sender deg mange gode tanker!

Med vennlig hilsen psykolog