Spørsmål og svar

Går til psykolog men liker det ikke. Sliter med selvskading.

Gutt, 16

Jeg skal snart tilbake til psykologen min ser henne 2 ganger i året hater det, jeg lyver alltid til henne fordi hun forteller foreldrene mine alt jeg sier, jeg går ut av tiende klass nå, jeg beggynte å se henne i åttende klasse. Jeg beggynte med selvskading i åttende klasse og tokk av meg hettegenser min ig hun så arrene mine og spurte hvor lenge jeg hadde drevet jeg hadde drevet med det i 8 måneder var ikke mange arr men hun fortalte og det snudde alt på hode, hun ødela livet mitt, jeg vurder å kutte bare fordi jeg gruer meg så mye jeg er 2 måneder fri nå

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Siden du nå er over 16 år har ikke psykologen du går til, eller annet helsepersonell du snakker med, lov til å si noe til noen om det dere snakker om eller det du sliter med uten at du samtykker til det først. De har nemlig taushetsplikt!

Jeg tenker at du trenger hjelp til å lære deg å slutte med deg selvskadingen du sliter med. Det er jeg sikker på at psykologen din kan hjelpe deg med. Jeg håper derfor du kan snakke med psykologen om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading slik at du kan få hjelp til å lære deg å håndtere de vanskelige tankene og følelsene på en bedre måte. På sikt da vil du ikke lengre trenge selvskadingen som en løsning.

Vis gjerne psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no eller skriv noen flere notater om det du sliter med og vis disse til psykologen din. Da vil psykologen bedre forstå hva du sliter med og lettere lunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Snakk med psykologen din og be om mer hjelp og flere timer med henne. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 15.6.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål