Spørsmål og svar

Sliter med selvskading.

Jente, 14

Hei! Jeg drev med selvskading, og dette er ikke kontant. Selvskading skjer i tidene jeg er utsatt for høy stressnivå/ukomfortabels nivå. Mamma har depresjon, og er nettopp skilt med min far, og hun så at jeg har skadet sår/arr på armen. Etter dette nevnte hun at jeg er den grunnen som nå ødelegger henne, og nå er situasjonen hjemme forverret. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg usikker i alt. Jeg trives på vidt på skolen. Hva gjør jeg? Ønsker ikke å fortelle dette her til nærmeste/personelle folk, som eks. mine venner eller lærere på skolen.

Svar

Hei

Så bra du skriver hit til oss i ung.no

Jeg leser her at du sliter med mange vanskelige tanker og følelser som ikke klarer å håndtere på en god måte. Defor sliter du med selvskading. Jeg er sikker på at moren din ikke mente at du ødelegger for henne. Hun er sikkert bare redd for at du ikke har det bra fordi hun er glad i deg. Når man blir redd er det vanlig at sinne kan bli uttrykket, og det kan kanskje forklare noe av den kranglingen som forgår mellom dere.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. Men mitt hovedråd til deg er at du snakker med noen om det du sliter med. Du trenger ikke snakke mer med moren din eller med dine venner. Du kan snakke med helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier vil kunne hjelpe deg slik at du klarer å håndtere vanskelige tanker og følelser på en bedre måte slik at du på sikt ikke lengre trenger selvskading som en løsning. Meng jeg håper at du også kan snakke mer med moren din for jeg er sikker på at hun vil hjelpe og støtte deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du finner noen du kan snakke med om det du sliter med. Snakk med helsesykepleier og skriv gjerne noen notater om det du sliter med og vis så disse til helsesykepleier. Du kan også vise helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20. Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene.

Når du får noen å snakke med vil du etter hvert få hjelp til å sette ord på det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Da vil etter hvert også trangen til selvskading forsvinne og du vil få det bedre med deg selv på sikt. Det er derfor viktig at du skaffer deg hjelp slik jeg har foreslått til deg her.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre! Legger ved noen artikler her til deg.

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 26.5.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål