Lurer på om helsesykepleier vil fortelle foreldre om selvskadingen.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er viktig at helsesykepleier eller andre voksne får vite om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og trang til selvskading/selvskading. Det at voksne får vite om det, som f.eks. lærere, dine foreldre og helsesykepleier, er det første steget for at du skal få det bedre med deg selv og klare å slutte med selvskadingen du sliter med.

Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom om vanskelige tanker og følerier og selvskading, og vil kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv. Det derfor viktig at du snakker med helsesykepleier om det du sliter med og at du er åpen og ærlig slik at helsesykepleier kan hjelpe deg.

Siden du er 14 år vil helsesykepleier mest sannsynlig måtte fortelle dine foreldre om det du sliter med av selvskading. Det kommer litt an på hvor alvorlig selvskadingen er, men dette kan du snakke med helsesykepleier om. Jeg tenker dessuten at det ikke er en dum ting at dine foreldre får vite om det du sliter med. Fordi de kan hjelpe og støtte deg slik at du får det bedre med deg selv.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Røde kors-telefonen for barn og unge på tlf.nr. 800 33 321. Der kan du være anonym og snakke med en voksen person om alle slags problemer. Åpningstiden er mandag-fredag kl. 14-20. Du kan også ringe Alarmtelefonen for barn og unge: telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene.

Når du får noen å snakke med vil du etter hvert få hjelp til å sette ord på det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Da vil etter hvert også trangen til selvskading forsvinne og du vil få det bedre med deg selv på sikt. Det er derfor viktig at du skaffer deg hjelp slik jeg har foreslått til deg her.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Jeg håper og anbefaler at du snakker med helsesykepleier og at du er åpen og ærlig med helsesykepleier om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser og selvskading. Vis gjerne helsesykepleier det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre.

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no