Jente 14: Foreldrene mine er skilt- sliten av å flytte annenhver uke

Hei og takk for at du tar kontakt med ung!

Det høres slitsomt ut for deg å flytte fra et hjem til et annet hjem annenhver uke.

Det er vanlig for barn med skilte foreldre, men mange sier det samme som deg- at det er slitsomt.

Det at moren din bor med en mann du synes er spesiell, at det er mange barn som bor der og at det er trangt, høres også vanskelig ut. Det å ha et hjem å trekke seg tilbake til og føle seg trygg og avslappet er viktig. Hos mamma høres det ut som om det kan bli vanskelig da det er mange som bor der og som du kanskje ikke kjenner like godt som din egen familie. Da kan det være at man ikke kan være helt seg selv, og det kan man bli sliten av i lengden. Da er det helt normalt å føle på det du gjør, og føle deg fysisk sliten, kanskje også mentalt sliten. Det tror jeg mange i din situasjon vil føle seg igjen i.

Når du er 16 år kan du selv velge hvor du vil bo. Fra du er 12 år skal foreldrene dine lytte til og ta hensyn til dine behov. Du sier at du har tatt det opp med dem men at moren din blir sur. Hun blir kanskje lei seg for at du ikke vil bo sammen med henne. Det er forståelig, men samtidig må hun forstå din situasjon.

Hva sier pappa? Kunne dere sammen snakket med mamma?

Kan du ta det opp med dem sammen? Kan du prøve å fortelle mamma om hvordan det oppleves for deg uten å si at det er noe feil med henne? At du er glad i henne og ikke vil såre henne, men at det blir slitsomt for deg og at det kan gå utover skolen.

Legger ved en artikkel her, der du kan få tips om hvordan du kan snakke med foreldrene dine.

Hvis du ikke vil det, eller at du har forsøkt uten at det hjelper, vil jeg anbefale deg å snakke med noen andre om det. Det kan være helsesykepleier på skolen, eller et familievernkontor( ligger en artikkel under svaret der det står om dette tilbudet). Der kan du få råd, og også hjelp til å få til en samtale med foreldrene dine på kontoret. Mange barn og unge benytter seg av dette tilbudet.

Har du noen du kjenner som har det på samme måte som deg? Det kan være godt å prate med noen i samme situasjon, å dele tanker og opplevelser og kanskje også få noen tips.

Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen

familieterapeuten