Jeg er ganske sikker på at jeg har depresjon, men redd for å si til andre!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det at du kjenner deg igjen i symptomene på depresjon, og at du er bekymret, betyr at det allerede er grunn nok til å snakke med noen. Du trenger ikke være “ille nok” eller ha selvskadingstanker for at det skal være lov å få hjelp.

Det er helt sant at taushetsplikten ikke er absolutt. Hun må si noe videre hvis hun mener du er i fare for å skade deg selv eller andre. Men du skriver at du ikke står i akutt fare, og det er veldig viktig informasjon du kan gi henne. Du kan si f.eks: "Jeg har tanker som jeg synes er vanskelige, men jeg er ikke i akutt fare. Jeg trenger hjelp, men jeg er redd for å si for mye fordi jeg ikke vil bli misforstått."

Helsesykepleiere er faktisk vant til å høre akkurat sånne bekymringer som du beskriver. Hvis du klarer å være så tydelig som du er her, gir du henne sjansen til å møte deg på det nivået du er på – og ikke overreagere.

Innleggelse skjer bare når det er nødvendig for å beskytte deg, og det er ikke førstevalget hvis du klarer deg hjemme og ikke er i akutt fare. Det virker som du har god innsikt i hvordan du har det, og du ønsker hjelp – og det taler sterkt for at du kan få hjelp uten noe dramatisk opplegg.

Du kan skrive ned tankene dine (som du har gjort her – du uttrykker deg veldig klart), og ta det med til helsesykepleieren. Det gjør det lettere å si akkurat det du vil si, og det hjelper deg å være ærlig uten å overtenke det i øyeblikket.

Det at du ber om hjelp her og prøver å finne en trygg måte å snakke med noen på – det viser styrke, ikke svakhet. Du sitter ikke egentlig fast – du står ved et punkt der du har begynt å ta de første stegene ut av det.

Snakk med helsesykepleier eller gå innom nærmeste helsestasjon for ungdom/fastlege.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen

helsesykepleier