Jeg blir sliten av å være med en venninne!

Jente, 14

Hei. Jeg har en venninne på skolen og jeg merker at jeg blir veldig sliten av å være med henne. Hun blir veldig for stresset og hvis jeg ikke jobber konstant med å snakke og smile til henne så blir hun lei seg med en gang. Jeg kan ikke snakke om egne tanker eller følelser til henne. Jeg kan heller ikke si imot noe av det hun har sakt. Da blir hun passiv og trekker seg unna meg med en gang. Jeg må altid gjette om hun kommer til å snakke med meg i dag eller ikke. Jeg har 2 andre venner, men ikke i samme klasse, og jeg føler at det er mye enklere å være med de. Men veninnen min har det vansklig og klarer ikke å få seg egne venner og jeg har ingen andre i klassen. Når jeg er så sliten at jeg ikke klarer mer og bare er akkurat sånn jeg er med andre folk blir hun såret med en gang og da svarer hun meg ikke en gang når jeg sier hade. Gjør jeg det riktige med å passe på alt jeg sier og prøve å ikke gjøre så hun blir passiv selv om jeg blir kjempesliten av det, eller er det ikke mitt ansvar?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres veldig slitsomt ut, og det er helt forståelig at du føler deg tappet for energi. Når et vennskap gjør at du må passe på hvert ord, smile hele tiden og ikke kan være deg selv, kan det bli veldig tungt.

Det er fint at du bryr deg om henne, spesielt siden hun har det vanskelig. Men du kan ikke ha ansvar for hele følelsene hennes alene. I et sunt vennskap skal begge kunne si hva de mener, dele tanker og følelser, være stille eller sliten noen ganger og fortsatt bli behandlet hyggelig.

Hvis du må late som hele tiden for at hun ikke skal bli lei seg, er det et tegn på at balansen ikke er bra. Du fortjener venner som liker deg sånn du faktisk er, ikke bare når du jobber hardt for å holde dem glade.

Det er lov å sette grenser. Det betyr ikke at du er slem. Det betyr bare at du passer på deg selv også. For eksempel kan du snakke litt mindre hele tiden, være ærlig hvis du er sliten og bruke mer tid med de to andre vennene dine også. Du trenger ikke gjøre noe dramatisk – bare gradvis slutte å presse deg selv så hardt.

Det kan hende hun er veldig usikker eller redd for å miste venner. Men det er egentlig noe hun trenger hjelp med fra voksne eller kanskje en rådgiver på skolen, ikke noe du alene kan fikse.

Hvis dette fortsetter å være vanskelig, kan det hjelpe å snakke med en voksen. For eksempel en forelder, en lærer du stoler på eller helsesykepleier på skolen. De kan hjelpe dere begge på en måte som gjør skolehverdagen lettere.

Håper det ordner seg. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 6.3.2026