Hvor vanskelig er det å få angstdempende av bup?

Hei,

Takk for at du skriver til oss om angsten som du sliter med.

Angst er noe av det vanligste unge mennesker sliter med i dag. Det kan være fryktelig slitsomt, utmattende og skremmende for den som er rammet.

Å dempe angsten krever øvelse over tid. Du må venne kroppen av med redselen og våge å gi slipp på kampen imot angsten, for i stedet å fokusere på noe helt annet.

Medisiner mot angst er svært avhengighetsskapende og kan kun brukes i maks 2-3 uker. Det er så og si aldri anbefalt å bruke medisiner mot angst fordi det er så mange bivirkninger, spesielt ikke til unge mennesker.

Samtaler, eksponering og innsikt i hvordan angst fungerer (psykoedukasjon) er bedre enn medisinsk behandling.

Det finnes ingen quick-fix med medisiner, angst kan dempes på andre måter. Det er ikke gjort på en uke eller to, men nettopp de små stegene over tid.

Angst handler om at kroppen reagerer med frykt for noe som i realiteten ikke er farlig. Hjernen klarer ikke skille på reell frykt og tenkt frykt. Derfor bør du, steg for steg, venne kroppen til at det den reagerer på, ikke er farlig.

Du kan sammen med din behandler i BUP lage en oversikt, en trapp, med angstskapende situasjoner, hvor det som er nederst skaper angst, men bare litt, så gradvis mer jo høyere opp du kommer.

Start nederst og utfordre deg selv. Gjør noe du synes er skummelt (ikke farlig!) hver dag! Og husk å gi deg selv bekreftelse når du får det til. Når du mestrer det som er nederst, tar du neste steg.

Unngåelse av det som fremkaller angst, er forståelig, men dessverre så bare bekrefter det en falsk frykt og dermed opprettholder og forsterker angsten. Det er derfor viktig å unngå så lite som mulig.

Når du kjenner at angsten komme, bruk følgende teknikker: Rolig pust, bevegelse, vennlig indre samtale med deg selv med fornuftstanker, logiske tanker om at det f.eks. ikke er farlig. Ha en kroppsholdning som viser at det ikke er farlig, med hodet hevet og brystet frem. Deretter forsøk å skift fokus til noe annet. Ikke gi angsten for mye plass.

Du kan også skrive ned hva du er redd for, hvilke urimelige tanker / katastrofetanker som kommer, og finn gode motargumenter og fornuftstanker som er en motpol til de negative tankene. Skriv gjerne dagbok og snakk med noen. Hjelp og støtte fra andre i denne prosessen er viktig.

Hvis du jobber med dette over tid, så vil du helt sikkert få resultater. Medisiner derimot, bare demper angsten og sløver deg ned mens du går på de (altså i de 2-3 ukene det er mulig å bruke det)

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no