Jeg gruer meg til å flytte hjemmefra.

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss i ung.no og forteller hvordan du har det. Det er faktisk en stor overgang å skulle flytte hjemmefra, og derfor er det ikke så rart at du kjenner på dette.

Det er på en måte en slags milepæl i livet ditt. Det betyr at du alltid vil huske denne tiden. Du skal over til noe helt nytt, bo for deg selv og ta egne avgjørelser i hverdagen. Det er helt normalt at du syns dette er vanskelig.

Du har på ingen måte sviktet foreldrene dine, du har bare løsrevet deg fra dem litt etter litt noe som du skal gjøre. Du har bodd hjemme lenge, og kanskje i barndommen din kan du huske tilbake at du syns det virket helt uvirkelig å skulle flytte hjemmefra?

Nå har du kommet dit hen at tiden er inne. Dette vet jo dine foreldre veldig godt selv om det er vondt å flytte så er det helt naturlig og noe de aller fleste gjør.

Du har jo også øvd litt på dette når du har vært hos kjæresten din. På en måte er det bra da dere har fått kjent litt på det alle sammen hvordan det er å bo fra hverandre.

Så regner jeg med at du vil komme hjem på besøk til familien din i ferier og helger. Da har dere noe å se fram til alle sammen.

Å dra ut i verden på egen hånd ER litt skummelt. Du skal bo for deg selv, ordne mat og alt praktisk på egenhånd. Du må finne ut av et liv der foreldrene dine ikke er rett i nærheten når du trenger dem. Selv om du gledet deg til å flytte kan du oppleve litt hjemlengsel og du kan kjenne på disse følelsene som du gjør nå.

Jeg syns du skal snakke med dine foreldre om hvordan du har det og hvordan du føler det. Da vil det også lette litt inni deg og du vil få støtte til å stå i valgene dine.

Jeg ønsker deg sååå masse lykke til med alt du har foran deg, og skriv gjerne til oss igjen hvis det er noe du lurer på. Jeg vet ikke hvilken skole eller hva du skal gjøre, men ikke glem at det finnes tilbud der ute til deg hvis du trenger noen å snakke med.

Jeg ønsker deg alt godt i tiden fremover.

Vennlig hilsen helsesykepleier