Gruer seg til å flytte hjemmefra.

Hei

Veldig mange unge opplever det som vanskelig å flytte hjemmefra første gang. Dette er helt normalt og noe som ikke er sykelig. Hvis man i tillegg har et veldig nært forhold til sine foreldre (moren din i ditt tilfelle) og et veldig nært forhold til hunden sin, så blir gjerne denne prosessen enda tøffere. Slik du har det akkurat nå.

For de aller aller fleste så går dette helt fint. Man tenker en del på det i starten, men så blir man kjent med nye mennsker, er sosial og har det fint. Da forsvinner hjemlengselen og man tenker ikke like mye på det som i starten. Det er jeg sikker på også gjelder deg.

Det går også an å gjøre ting gradvis. At du flytter hjemmefra men at du i starten får en del besøk av dine foreldre. Selv om det er 3 timer unna går det an at dine foreldre kanskje er med deg litt i starten. Det går også an at du og din mor har "jentetid" på Facetime. Dere kan lage avtaler om dette før du drar.

Snakk med dine foreldre om at du gruer deg til å flytte. De vil kunne trygge deg og dere kan lage avtaler slik at det blir lettere for deg i starten.

Det kommer til å gå bra! Husk at de fleste kjenner på det samme som deg når de første gang skal flytte hjemmefra og bo flere timer unna. Snakk med dine foreldre om at du gruer deg. Snakk gjerne også med helsesykepleier, enten på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom.

Jeg håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no