Spørsmål og svar

Gruer til ferien er over og jeg skal dra tilbake til studentbyen.

Jente, 20

Jeg gruer meg veldig til sommerferien er over fordi jeg må dra tilbake til studentbyen. For tiden så studerer jeg i en by som er 4 timer unna hjemmebyen min. Jeg er nettopp ferdig med første året på en treårig bachlor og har hatt sterkt hjemmelengsel gjennom hele studieåret og sleit med depresjon som følge av det. Jeg elsker å dra hjem igjen til mamma og pappa og elsker huset mitt. Alle mine venner er i hjemmebyen og jobben min. Hver gang jeg drar hjem så gråter jeg i over en uke fordi jeg gruer meg til å dra tilbake til studentbyen. Nå er det snart 2 uker til jeg må tilbake til studentbyen og jeg finner meg selv i å gråte mye og gruer meg for hver dag. Det har gått et år siden jeg flyttet hjemmefra men det er fortsatt like vondt å dra tilbake til studentbyen. Jeg vil ikke dra hjemmefra, og skulle ønske jeg kunne bli her. Jeg gråter mye og har blitt veldig deppa hjemme som følge av dette. Hva skal jeg gjøre?

Hei

Takk for at du deler med oss på Ung.no!

Mange kan kjenne på hjemlengsel når de flytter hjemmefra for å studere, men det du beskriver virker sterkere enn hva de fleste opplever. Når hjemlengselen har vart gjennom et helt studieår, har ført til at du har vært deprimert, og du allerede to uker før du skal reise tilbake gråter mye og gruer deg hver dag, skjønner jeg at dette påvirker deg mye og at dette er vanskelig for deg.

Samtidig har jeg lyst til å si at du er heldig som har et hjem der du føler deg så trygg og har det så godt. Du beskriver at du elsker å være hjemme hos mamma og pappa, at vennene dine og jobben din er der, og at det er der du trives aller best. Det er en stor overgang å flytte hjemmefra. Plutselig er de viktigste personene i livet ditt ikke lenger en del av hverdagen. For mange tar det tid å venne seg til dette, hjemlengsel er en prosess, og for noen er den tyngre enn for andre.

For de fleste er hjemlengselen sterkest i starten, før du har kommet inn i nye rutiner, studier og etablert ett sosialt nettverk. Noen opplever også en nedtur etter de første ukene, når fadderuke og oppstartsaktiviteter er over og hverdagen begynner. Hos deg har disse følelsene vart mye lenger enn det som er vanlig, og siden de har ført til depresjon, synes jeg det er viktig at du ikke bare prøver å holde ut uten å snakke med noen om det.

Det kan være nyttig å være nysgjerrig på hva som gjør dette så vanskelig. Er det først og fremst det å være langt unna familien og vennene dine, eller er det også noe ved studentlivet eller studiebyen som gjør at du ikke trives? Hvis den samme utdanningen hadde vært i hjembyen din, tror du at du ville hatt det bra da? Svarene på disse spørsmålene kan gi en pekepinn på hva som vil være den beste løsningen for deg.

Hvis du velger å fortsette studiet i studentbyen, kan det hjelpe å prøve å fylle hverdagen med ting som gir deg energi. Vær sammen med andre studenter når du har mulighet, og prøv å unngå å bli sittende mye alene dersom du kjenner at hjemlengselen tar overhånd. Turer, trening, hobbyer eller andre aktiviteter kan også gjøre dagene litt lettere. Hvis du ikke har mulighet til å reise hjem en helg, kan det være fint å legge planer for hva du skal gjøre den helgen, slik at du har noe å se frem til. Mange synes også det hjelper å gjøre hybelen så hyggelig og hjemmekoselig som mulig.

Det er også helt greit å bli lei seg når du tenker på dem du er glad i. Noen opplever at det hjelper å tenke mer på gleden ved neste hjemreise enn på avskjeden. Kanskje kan det også være fint å ha en konkret dato for når du skal hjem igjen, slik at du har noe å telle ned til.

For noen kan det å ringe hjem mange ganger om dagen gjøre at savnet holder seg like sterkt. Hvis du kjenner deg igjen i det, kan det være verdt å prøve å finne en balanse som gjør at du fortsatt har god kontakt med dem hjemme, samtidig som du får mulighet til å bygge en hverdag der du bor. Når dere snakker sammen, kan det også være fint å dele de små og store tingene som faktisk fungerer i studiehverdagen.

Siden du beskriver at du slet med depresjon gjennom hele første studieåret, synes jeg som sagt det er viktig at du ikke blir gtående alene med dette. Snakk med noen du stoler på, foreldrene dine som du har ett nært forhold til, fastlegen eller studenthelsetjenesten. Sammen kan dere se på hva som skal til for at du får det bedre. Det kan også være lurt å undersøke hvilke muligheter som finnes dersom du etter hvert kjenner at det å studere så langt hjemmefra ikke er riktig for deg, om du for eksempel kan ta studiene nærmere hjemmet ditt eller om du kan ta deler av studiet hjemme.

Til slutt vil jeg si at du kan være veldig stolt over at du har gjennomført det første studieåret til tross for sterk hjemlengsel og depresjon, det er sterkt gjort!

Håper dette var til hjelp for deg. Jeg sender deg varme tanker og ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 26.7.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål