Jeg passer liksom ikke inn...

Hei kjære deg!

Jeg syns det er vondt å lese at du har så mye tanker og følelser som du går med helt alene og at du gruer deg til skolen. Jeg forstår at det er slitsomt og at du blir gående og tenke på mye på egenhånd.

Ut fra det å ha sinne så tenker jeg at det kanskje ikke er så rart at du har tilgang til sinne ditt. Sinne er en følelse vi alle har og den kan være slitsom. Noen har sterkt temperament og noen har mindre temperament. Det er ikke noe som er riktig eller galt rundt det. Utfordringen er hvordan vi håndterer det.

Sinne har en funksjon for oss. Den skal blant annet hjelpe oss til beskytte oss selv og til å selvhevde og sette grenser. Ut fra dine erfaringer fra barnehagen hvor du opplevde å bli ekskludert så kan det gjøre at du blir lei deg og kanskje sint for at det er urettferdig og dumt det som hendte. Det er heller ikke uvanlig at slike vonde opplevelser blir noe vi husker og som kan gjøre at vi blir ekstra sårbare i andre situasjoner rundt venner. Det kan kanskje forklare litt av hva som kan gjøre at du føler deg litt utenfor og at du gruer deg til ny skole hverdag. Det er mange som har det slik som deg om det er en trøst å tenke på for deg. Selv om det er vondt.

Det å være trygg sammen med andre gjør at vi deler mer av oss selv og tar mer plass med den vi er. Når vi har dårlige erfaringer så kan dette bli mer strevsomt for mange og mange kan trekke seg litt tilbake og hindre at man blir såret igjen.

Jeg vet jo ikke om det er akkurat slik for deg men jeg syns du skal snakke med noen om det du sier til oss. Det er ikke noe galt med deg og dine reaksjoner men ofte når vi har behov for å ha en forklaring så er det lett og bebreide oss selv.

Når du skal begynne på ny skole - kanskje du kan be om samtaler hos helsesykepleier? Det å ha noen som man kan snakke med og få støtte av kan gjøre at du får en fin overgang til ny skolehverdag. Ofte så gruer vi oss over ting uten grunn og da kan det være fint å snakke med noen.

Du har en god venn og det er fint! Selv om hun har andre venner så er jeg helt sikker på at du er viktig for henne og at hun setter pris på deg.

Hvordan ville det være for deg å snakke med foreldrene dine om det du sier til oss? Foreldre forstår ofte mer enn vi tror og det kan være godt å slippe og late som vi har det brå når vi ikke har det.

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg tenker kan hjelpe deg.

Ønsker deg alt godt og lykke til med skolen når den tid kommer. Jeg vil også minne deg på at selv om ting er vanskelig nå så vil det ikke alltid være slik.

Du er god som gull!

Hilsen psykiatrisk sykepleier