Spørsmål og svar

Mamma hater meg og jeg har det ikke så bra. Kan dere gi meg noen tips?

Jente, 14

Jeg har ingen venner jeg kjenner mange folk men de er ikke liksom der. Moren min hater meg hun har sagt tydelig at hun gjør det samme med men broren min jeg har heller ikke far å mamma sier at det er bra han dro fra meg. At jeg skal dra til han siden jeg er akkurat som han (på en dårlig måte) Jeg er alltid den som får skylda og blir tatt sinnet på ingen bryr seg om meg og det er ikke no vits engang å fortelle meg at det er jeg orker ikke å være her jeg tenker bare på hverdag når jeg skal flytte hjemme fra når jeg fyller 18 jeg har sendt inn et spørsmål ung.no før men det funka ikke bra får meg. Jeg håper dere kan prøve å gi meg tips

Svar

Hei

Dette forstår jeg er vanskelig.

Det er fint at du kan sette ord på hvordan du har det hjemme med mamman din. Jeg kan tenke meg at du kan kjenne på både frykt, føle deg såret og lei deg, og kjenne på ensomhet. Dette blir forsterket hvis du ikke føler du har noen skikkelig nære venner.

Man trenger ikke å ha så mange venner, og det kan holde med en skikkelig nær venn. Tror du at du kan klare å ha fokus på å finne en venn som kan bli en potensiell bestevenn? Kanskje er det allerede noen i din krets som du kan bruke litt tid på fremover. Hvis du synes det er vanskelig med vennskap så vil jeg anbefale deg å oppsøke helsesykepleier på skolen din. H*n kan gi deg deg noen konkrete råd å støtte deg underveis prosessen.

Hvis moren din har sagt at hun hater deg så fortjener å få en unnskyldning fra moren din. Dersom hun mistet litt kontroll på seg selv bør hun ta ansvar for dette ved å si unnskyld. Det er ikke deg det er noe galt med når moren din snakker sånn. Hvis moren din ikke har sagt unnskyld for det hun sa så syns jeg du skal si til henne hvilke følelser du fikk av at hun sa "jeg hater deg" og du kan be henne slutte å snakke sånn til deg.

Kanskje var det en engangshendelse, og da håper jeg dere kan forsones og gå videre, og at mamma husker at hun ikke skal snakke sånn til deg igjen. Men hvis dette skjer ofte må du si ifra til noen andre voksne. Du kan for eksempel snakke med alarmtelefonen for barn og unge. Der vil du få gode råd, og den du snakker med er erfaren med å hjelpe barn som får det vanskelig med foreldrene sine. Kunne det vært noe for deg tror du? Du kan være anonym når du ringer dit.

Hvis barn og ungdom har det veldig vanskelig hjemme hender det at de kan få flytte hjemmefra tidlig. Så ja det er mulig å flytte hjemmefra før man fyller 18 år, men det krever foreldrenes samtykke eventuel barnevernet hvis de er involvert. Foreldre har forsørgeransvar og omsorgsansvar for barnet sitt til det fyller 18 år, så de må samtykke til flytting. Noen ungdom flytter tidigere av naturlige årsak som at de skal gå på en videregående som ligger et stykke unna hjemmet.

Jeg håper dette hjalp deg litt på vei og jeg legger ved kontaktinformasjon til noen andre hjelpetjenester under svaret her. Det er fint at du sier ifra når en voksen snakker til deg på en måte du ikke liker.

Ønsker deg alt godt.

Hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 3.6.2025

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål