Hvorfor er jeg ikke like sulten som før?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Godt spørsmål!

Hvis du skal ta reseptfrie medisiner - eller kosttilskudd - så er det viktig å følge anvisningene på pakken. Generelt er det ikke farlig å ta både omega 3-kapsler og vitaminbjørner innenfor angitt dosering.

Både vitaminbjørner og omega 3 kapsler mulig inneholder imidlertid vitamin A og vitamin D, som er fettløselige vitaminer. Det vil si at et overskudd av disse vitaminene ikke skilles ut av kroppen, men lagres og kan hope seg opp. Et for høyt inntak kan være farlig. Det er derfor viktig å ikke ta mer enn hva som er anbefalt daglig dose av disse kosttilskuddene. Dersom du kun tar et rent omega 3-tilskudd inneholder ikke disse vitaminer, men kun omega 3-fettsyrer.

Jeg vil også nevne at det ikke foreligger noen anbefaling om å bruke tilskudd for ellers friske mennesker. Et vanlig og variert kosthold er mer enn tilstrekkelig for å få i seg alt det du trenger av vitaminer og næringsstoffer. Det eneste tilskuddet som er anbefalt til alle er d-vitamin i vinterhalvåret. Kosttilskudd uten at det er anbefalt av lege er altså ellers unødvendig.

Dersom det er noen store matvaregrupper du ikke spiser kan det være behov for tilskudd, men dette vil legen din eller helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom ha mer informasjon om, og jeg vil råde deg til å kontakte de ved flere spørsmål.

Når det gjelder matlysten din er det ikke uvanlig at den er dårlig i perioder. Mange ting i livet ditt kan påvirke om du har god eller dårlig matlyst. Spiser du imidlertid lite over tid vil det kunne påvirke utviklingen din, noe som er spesielt uheldig i den alderen som du er i nå hvor både skjelettet, muskulaturen og hjernen din utvikler seg mye.

For det første vil følelser påvirke matlysten vår. Dersom du er stresset, bekymret, lei deg eller har andre vanskelige tanker og følelser er det ikke uvanlig at matlysten også blir dårlig. Også perioder med lite/dårlig søvn kan føre til at matlysten reduseres. Å våkne uthvilt om morgenen er en god forutsetning for god matlyst.

For noen kan et anstrengt forhold til kropp, vekt og mat også være årsaken til at man ikke vil spise. Dette kan over tid føre til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Andre årsaker til dårlig matlyst kan være bruk av alkohol eller rusmidler. Alt dette er veldig uheldig og kan være farlig.

Dersom du kjenner deg igjen i noe av dette vil jeg derfor sterkt råde deg til å snakke med noen om det, f.eks foreldrene dine, helsesykepleier på skolen eller fastlegen din slik at du kan få hjelp med det du sliter med.

I noen tilfeller vet man rett og slett ikke hva som er grunnen til at man ikke har lyst på mat. Da kan det være nyttig å forsøke å påvirke kroppens sult- og metthetsfølelse. For at du skal kjenne sultfølelse er det viktig å spise regelmessig og til omtrent faste tider. Det anbefales at man spiser 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider i løpet av en dag. Hvis kroppen blir vant til å gå lenge uten mat kan du miste matlysten og den normale sultfølelsen. Heldigvis er det sånn at både matlyst og sultfølelse kommer tilbake hvis du starter å spise til faste tider igjen.

Ellers kan det i perioder med dårlig matlyst være lettere å få i seg noe lett som f.eks smoothie, yoghurt/biola med müsli, frukt og nøtter. Hvis ingenting frister, er det bedre å spise en frukt eller ta et glass melk, biola eller liknende, enn å ikke spise noen ting. For å etablere en normal sult- og metthetsfølelse trenger du ikke nødvendigvis å spise så store måltider, prøv bare å få i deg ett eller annet med jevne mellomrom, og se om det hjelper.

Dersom du opplever at du ikke får tilbake matlysten kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen for å få tatt en helsesjekk. Sykdommer og ubalanser i kroppen kan påvirke matlysten. Jeg vil igjen sterkt råde deg til å kontakte fastlegen din, da dette har vart en stund og du fortsatt sliter med dårlig matlyst.

Jeg legger også ved noen nyttige artikler som forklarer mer om ulike årsaker til at matlysten kan være dårlig og hva som skjer med kroppen din hvis du spiser for lite.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no