Bør jeg utredes for adhd eller ikke? Vil diagnose stenge veier for meg?

Jente, 19

Hvordan bestemme om adhd-utredelse er verdt det eller ikke? Hei! Helt siden barneskolen har det blitt anbefalt at jeg skal henvises til BUP nå DPS for adhd-diagnose av lærere og helsesykepleiere på skolene jeg har gått på. Foreldrene mine har vært veldig åpne om at jeg selv skal ta et selvbestemt valg om jeg vil utredes for adhd, og vi har valgt å ikke gå videre med det på grunn av innskrenkelser en slik diagnose kan påvirke fremtiden min. Som for eksempel hvis jeg bestemmer meg for å søke politihøgskolen. Likevel er det noe som påvirker hverdagen min uansett jobb, skole eller sosialt, og har hørt at medisiner kan hjelpe med dette. Jeg er har blitt ganske forvirret på hva jeg skal gjøre videre, fordi jeg føler jeg taper uansett om jeg får adhd-diagnose på papiret og om jeg velger å ikke utredes. Selfølgelig vet jeg jo ikke enda hva diagnosen blir eller hva legen sier, men jeg er redd for at hvis jeg får diagnosen så angrer jeg i etterkant selv om det kan potensielt hjelpe?

Hei kjære deg.

Jeg skjønner at dette valget kan være et dilemma.

Noen utdanningsvalg blir mer eller mindre stengt ved en adhd-diagnose, f eks i Forsvaret. Det er ikke mange, men om det er akkurat den tingen man vil bli, er det en fattig trøst.

Det er en veldig personlig avgjørelse hva du vil gjøre her. Siden du er myndig, har du rett til å bestemmer selv. Dessuten er du over 16 år, den helsemessige myndighetsalderen. Fra 16 år kan ikke foreldre heller bestemme over en (kun i særlig alvorlig tilfeller).

Jeg kommer på to ting du kan gjøre:

Du kan snakke med fastlegen. Selv om du “melder ifra” at du tror du har ADHD, MÅ ikke legen utrede deg. Man bestemmer selv OM man ønsker utredning. Ingen lege kan tvinge deg. Det eneste legene kan tvinge en til, er noen ganger livreddende behandling (og dette er ikke det). Legen kan si hvor stor sannsynlig legen tror det er for at du får en utredning (det er ingen automatikk i det, det avhenger av hvor kraftige symptomene er). Og hva legen tenker du vil få ut av en diagnose. Hvis legen mener du bør få diagnosen fordi du vil ha nytte av medisiner, kan du ta det med i valget ditt. Og omvendt.
Du kan alt nå begynne å leve som om du hadde ADHD. Hos en med adhd er det nemlig aller viktigst å strukturere hverdagen. Mange tenker at medisiner er det viktigste og “løser alt”. Men en adhd-diagnose betyr egentlig at man resten av livet må sørge for gode rutiner, lister, krysse av gjøremål, lage seg struktur og gode vaner i hverdagen.

Du kan uansett høre med både fastlege og f eks helsesykepleier og PPT, om de kan hjelpe deg å lage slike rutiner og strukturer. Da er du kommet mye på vei.

Dette er jo ikke det samme som å ha en diagnose eller få medisiner. Men det kan være noe du kan prøve.

Men husk at leger kan brukes til å diskutere ting med. Legen har meldeplikt for veldig få ting ( f eks kjøring med demens eller rusavhengighet, barn som lever i farlige hjem). Man bestemmer selv om man vil å få en utredning.

For karriere i f eks Forsvar og Politi, må man uansett fylle ut egenerklæring for helse osv. Der plikter man å svare ærlig, ellers er det en straffbar forfalsking. Om du ikke har en diagnose, kan du jo ikke kunne lyve om det. Men om du vet om problemer som kan påvirke hvordan du utfører en jobb og sikkerheten der, må man også svare ærlig på det (om man blir spurt).

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg så mye mer med dette valget som er ditt.

Jeg ønsker deg masse lykke til, uansett hva du lander på!

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no

Besvart: 13.11.2026