Fastlegen mistenker adhd, men får ikke henvising. Hva gjør jeg?

Hei!

Først av alt må jeg beklage at svaret ditt kommer så seint. Ved en feil har spørsmålet ditt ligget ubesvart.

Du skriver at fastlegen din mistenker adhd, men at skolen mener du fungerer for bra, og at det da er vanskelig å få mer utredning.

Jeg skjønner at det kan være tøft for deg nå, når saken din ikke er tatt videre, og du ikke har fått en henvisning til utredning.

Det er dessverre litt vanskelig for meg å gi deg helt konkrete råd her. Vi på ung.no kan ikke stille diagnoser eller gi konkrete behandlingsråd. Og det er er vanskelig for meg å gi deg eksakte råd når jeg ikke kan undersøke deg selv. Jeg tenker nok at dette er en sak for fastlegen din - for en lege som kjenner deg godt, som kan henvise og koordinere hjelp, slik fastleger gjør.

Du har alt vært hos fastlegen din. Jeg vil likevel råde deg til å gå tilbake dit. For det første fordi du nå grubler mer enn før, og fordi ting virker håpløst. Dette er uansett noe du bør få hjelp til, og fastlegen kan hjelpe deg her (du kan også gå til helsesykepleier og snakke om dette.). Det er alltid lurt å snakke om problemer man går med.

Man kan også spørre om hjelp, som om du hadde adhd. Man vil jo ikke få medisiner uten diagnose. Men - svært mye av behandlingen ved adhd, er å tilrettelegge hverdagen, og å forstå hvordan man selv fungerer. Det å få hjelp til å tilrettelegge hverdagen for en med adhd, er noe du kan gjøre uansett. Her hander det i grove trekk om å ha gode og strenge rutiner, ha faste gjøremål, lage seg lister og avtaler osv. Men både lærer, helsesykepleier og PPT kan hjelp mer nøyaktig her. Du kan høre med lærer eller legen din om du kan få henvisning til PPT.

For det andre kan du gå tilbake til fastlegen din, slik at dere kan prøve å få gjort noe mer med saken. Noen ganger får man ikke det man vil i første omgang. Men det kan lønne seg å være standhaftig, å holde ut, og evt be om et skriv på nytt, evt klage på at du ikke får det.

Helt generelt kan det hjelpe å ta med seg foreldre, gode venner eller en voksen du stoler på, til møter med skolen, legen, psykisk helsehjelp osv. Det kan også hjelpe å ta ting "et trinn opp", altså "snakke med sjefen". Om du blir avvist av en rådgiver, kan det f eks hjelpe å si at du vil snakke med rektor, eller å gjøre det. Da kan man ta med foreldre eller andre, og man kan gjøre ting skriftlig. Man kan også finne ut lovhjemler (lover) og forsøke å "slå i bordet" med rettigheter man har når det gjelder helse og skole.

Du kan også be fastlegen henvise deg (selv med manglende skriv og lite håp), og så klage, hvis du blir avvist. Hvis man jobber og klager og prøver å overbevise folk, kan det godt lønne seg. Ulempen er selvsagt at det tar tid og kan være slitsomt. Så jeg skjønner at det kan kjennes kjipt ut for deg nå.

Men jeg har dessverre ingen andre råd til deg, enn at du bør prøve på nytt. Og dessuten holde kontakten med fastlegen din, så du får hjelp (på den ene eller den andre måten) med de tingene du sliter med, og med følelsene du går med nå. Det er uansett viktig å få snakket med noen når man sliter.

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper at det ordner seg for deg!

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no