Barnevernet vil følge meg opp, men jeg vil ikke ha mer hjelp.

Hei, takk for at du skriver til oss.

Jeg skjønner du blir sliten av å snakke om det samme flere ganger. De voksne vet kanskje ikke at du føler det sånn, eller forstår det ikke helt. Du må tenke på at de er der fordi de tenker de kan hjelpe deg videre.

Jeg vil råde deg til å skrive ned det du forteller her. Si det som det er og hva du føler rundt situasjonen. Kanskje du kan vise dem det på møtet ?

Du bestemmer hva du vil si selv, men hvis du unngår å si det som det er, vil de nok fortsette å følge deg og moren din opp, fordi de har plikt til det. Det er styrt av Barnevernloven, så det kan de ikke bare slippe tak i dette, om det er bestemt at dere skal få hjelpetiltak hjemme. Om du ikke føler behov for hjelpen, bør de lytte til deg og snakke med deg. Da må du åpne deg og si det slik det er.

At du har venner å snakke med er fint. Men vennene har ikke ansvar for å melde ifra dersom du har det vanskelig. Det er det foreldre, barnevern og skole som har ansvar for.

Håper du får forståelse og en god samtale idag.

Ønsker deg alt godt!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og sexologisk rådgiver.