Spørsmål og svar

Kan barnevernet flytte meg tilbake mot min vilje?

Jente, 14

Hei Eg veit ikkje heilt ka som feiler meg men eg sliter ein del med angst, Deprisjon, selvmordstanker, selvskading, eg går heller ikkje på skole. Men poenget er, eg har bodd hos besteforeldrene mine i 2 uker nå og har hatt ein del kontakt med barnevernet og ein del bup møter. Eg liker meg ikkje så gått og bo med besteforeldrene mine men eg vil heller ikkje hjem igjen. Kan barnevernet tvinge meg til og reise hjem igjen? Og kan barnevertet tvinge meg til og feire jul hjemme med familien min? Eg har ikkje snakka med fammen siden hendelsen som skjedde. Men eg gruer meg sån til jul for eg vil ikkje hjem. Svar fort Takk på forhånd:)

Svar

Hei,

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du har krav på å medvirke i alle forhold som berører deg etter barnevernloven, og dette gjelder også spørsmålet om du skal flytte tilbake til foreldrene dine og/eller tilbringe julen med dem. Det følger av barnevernloven § 1-4 at du har krav på tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til å fritt gi uttrykk for dine meninger. Videre skal dine meninger bli lyttet til og vektlagt i samsvar med alder og modenhet. Ettersom du har fylt 14 år, vil jeg som et utgangspunkt anta at barnevernet bør tillegge dine meninger stor vekt.

Barnevernet har mulighet til å treffe vedtak om midlertidig flytteforbud etter barnevernloven § 4-3, dersom du bor utenfor hjemmet med foreldrene dine sitt samtykke og dersom det er sannsynlig at flytting vil være til skade for deg. I slike tilfeller må barnevernet i løpet av seks uker sende begjæring til barneverns- og helsenemnda om omsorgsovertakelse eller annet tiltak. Flytteforbudet vil i så fall gjelde frem til saken er avgjort av nemnda.

Jeg vil anbefale deg å snakke med saksbehandleren din i barnevernet og/eller behandleren din i BUP om dine ønsker og behov, samt forklare bakgrunnen for behovene dine. Dersom du føler du ikke blir hørt, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med Ung Rettshjelp som kanskje kan hjelpe deg og fremme dine interesser. Vis gjerne både barnevernet og din behandler på BUP det du har skrevet her til oss i ung.no. Du kan ta et skjermbilde av det du har skrevet her og så vise dette til de du snakker med. Da vil de bedre forstå hva du tenker på og er redd for og da vil de hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Du bør også snakke med både din kontakt i barnevernet og din behandler på BUP om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser, selvskading og selvmordstanker. For de kan hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt. For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Det er normalt å ha selvmordstanker hvis livet ditt er altfor tungt og vanskelig og du selv ikke klarer å se hvordan situasjonen kan endres til det bedre. Selvmord er en utvei å tenke på når alt i livet virker håpløst og umulig og du ikke klarer med det. I en slik situasjon er det viktig å huske på at selvmordstanker, tanker om at du bare vil dø og at du ikke har lyst til å leve lenger, er på en måte tanker og ønsker om å slippe og måtte streve og slite med triste og tunge ting i livet ditt.

Når du får hjelp og støtte slik at du får det bedre og situasjonen endres til det bedre, kommer du til å klare å se at det finnes flere alternative veier ut av problemene du har. Da er det sannsynlig at du får lyst til å leve videre og selvmordstankene forsvinner. For uansett hvor fastlåst og håpløst alt ser ut, så er det helt sikkert mulig å få til en forandring til det bedre. Helt sikkert. Selv om det ikke føles sånn for deg akkurat nå.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vonde tankene og følelsene du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Det du sliter med er for tungt til at du skal takle dette helt alene. Alle problemer vokser seg større og verre jo mer du holder dem for deg selv og grubler alene. Derfor anbefaler jeg at du åpen og ærlig med barnevernet og BUP om det du sliter med. Jeg tror at du kommer til å føle det som en lettelse når du får riktig hjelp og støtte i forhold til problemene dine.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.

Ønsker deg masse lykke til videre!



Hilsen juristen, ung.no

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 29.11.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål