Jeg har det vanskelig og jeg vet ikke lenger hva jeg føler.

Jente, 17

Jeg hadde en tøff start første skoledag. Natten før vi møtte den nye klassen på vg2 kjentes det ut som jeg ikke kunne puste i begynnelsen, og så ble jeg kvalm, kjentes som jeg skulle kaste opp og fikk lite søvn. Etter jeg hadde begynt og skulle gå til lyreco for å kjøpe skolesaker med noen venniner begynte jeg å få panikk, vanskelig å ikke grine. Jeg klarer heller ikke å spise for tiden. Alt jeg får i kroppen for næring er drikke-yougurt. Jeg følte at dette var fordi jeg går barn og ungdom og alt er praksis og jeg er mest av en teori-jente, men jeg vet ikke lenger hva jeg føler. Jeg har mistet motivasjon og jeg trodde ikke jeg kunne gå ned i kjelleren mer enn jeg gjorde, men når jeg snakket med helsesøster fikk hun meg til å føle at jeg dramatiserte. Hun sa jeg bare måtte ha en positiv innstilling. Jeg kunne vist ikke kalle det jeg hadde for et sammenbrudd. Hun tror jeg overdrev, så jeg sa ikke jeg har vanskeligheter med å spise. Jeg skulle aldri ha snakket med henne.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det høres ut som du har det veldig vanskelig nå med tøffe tanker og følelser, og det virker som du er fortvilet og redd.

Det høres ut som du er bekymret for hva som er det rette valgene for deg nå hvordan livet ditt skal bli. Når man har det så tungt, kan alt kjennes håpløst og det er det vanskelig å ha troen på at det vil bli bedre. Når du har klart å stå i alt dette og likevel klarer å holde deg gående så tenker jeg også at du har mye styrke i deg. Og det finnes håp - livet kan bli bedre selv om du føler du er på et mørkere sted nå.

Jeg tenker at du nå trenger støtte og hjelp fra noen. Det var svært uheldig at den du snakket med ikke tok deg seriøst, men ikke gi opp likevel! Fortsett å snakke til du finner en helsesykepleier, lege eller andre som hjelper deg med det du har behov for.

I behandling får man snakket med en som har kunnskap om det man strever med. Vi vet at det å sette ord på tunge tanker og følelser hjelper, og en behandler kan hjelpe deg til å sortere tankene, og også vurdere eventuelle diagnoser. Det virker som du har stått alene med dette, og da er det særlig viktig å be om hjelp. Fastlegen din kan henvise deg til psykolog.

Dersom du trenger noen å snakke med i mellomtiden, er alarmtelefonen åpen hele døgnet på telefonnummeret 116 111. Du kan også ringe Mental Helseshjelpetelefon på 116 123, eller Kirkens SOS-telefonpå 22 40 00 40. De er der for deg og kan lytte og gi råd, så ikke nøl med å ringe dit hvis du trenger det.

Les gjerne vedlagte artikler.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 21.8.2023