Redd for å måtte flytte fra barndomshjemmet mitt

Hei,

Takk for at du kontakter oss når du har det så vanskelig. Jeg skjønner at det er sårt for deg å miste barndomshjemmet og at du har mange bekymringer nå.

Når hverdagen blir så tung at alt virker meningsløst, kan det skje at du får tanker om at livet ikke er verdt å leve. Det er viktig å huske på at selvmordstanker ikke nødvendigvis betyr at du ønsker å dø. Mest sannsynlig vil du bare vekk fra situasjonen med hussalg og syk pappa, men du klarer ikke helt å se hvordan du skal komme deg ut av den.

Slike tanker om at livet ikke er verdt å leve er viktig å ta på alvor. De er et signal om at du ikke har det godt og trenger hjelp. Vi vet at det hjelper å dele slike vonde tanker og følelser med noen du stoler på.

Jeg vil også råde deg til å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det akkurat nå. Vær ærlig og fortell hvordan du føler deg og hvordan du har det med hensyn til hussalg og pappas sykdom. Kanskje kan dere sammen finne løsninger som er bra for dere alle? Det er vanskelig for foreldrene dine å vite hvordan du har det hvis du ikke forteller dem det. Når du er ærlig er det lettere å ta hensyn til deg og dine behov også.

Selv om det kjennes tungt akkurat nå så prøv å ta mot til deg og kontakt en voksen du kan snakke med. Det kan være mamma, en besteforelder, tante, helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom, fastlegen, eller noen andre. Du kan også ringe hjelpetelefonene til Mental Helse: 116 12 eller Kirkens SOS: 22 40 00 40.

Jeg håper du fikk hjelp av svaret og at du snart får det bedre. Ta godt vare på deg selv- husk at du er verdifull for veldig mange!

Hilsen helsesykepleier, ung.no