Vi gjør aldri noe felles med familien lenger, har det ikke bra. Jente 13

Hei!

Når jeg leser det du skriver skjønner jeg veldig godt at du er lei deg. Alle i en familie blir påvirket av den stemningen som er hjemme. Når foreldrene dine nå helt tydelig viser mer avstand til hverandre enn før er det ikke rart du blir både bekymra for hva som vil skje videre, men også trist. Selv om moren og faren din ikke krangler eller lager masse bråk så skjønner jeg at de gir mange tegn på at de ikke vil være sammen som før, f.eks via søk etter mindre leilighet. Det er dumt at det kommer så mange hint, men at ingen snakker åpent om situasjonen. Det kan gjøre at man bare blir mer stressa og usikker. Har du kjent på de følelsene og?

Og når foreldrene dine ikke er helt åpne om hva de tenker, blir det jo vanskelig for deg å være åpen om hvordan du har det. Det er leit å høre at du føler du må spille at du har det bra. Jeg lurer på hva som ville skjedd om du viste til foreldrene dine at du ikke har det bra? Det kan hende at det er det som skal til for å få dem til å forstå at de er nødt til å ta grep og snakke mer åpent. Du har rett på å få en forklaring på hva som skal skje med familien fremover, og du har rett til å få omsorg og trøst selv om foreldrene dine har mye å tenke på.

Selv om det er vanskelig å gjøre, så vil jeg anbefale deg å ta en prat med den forelderen du føler du er mest trygg på. Du kan finne en tid der det er OK stemning, god tid, og dere ikke krangler fra før. Kanskje imens dere kjører bil eller går en tur? Start samtalen med å si at du vil fortelle noe som er litt vanskelig for deg, og be om at forelderen din lytter til deg. Så sier du bare rett ut at du har vært skikkelig lei deg i det siste og at du går og tenker mye på hva som vil skje med familien fremover.

Du kan jo ikke bestemme hva som skal skje mellom mamma og pappa men du kan be om at de tar hensyn til deg når de planlegger veien videre. Du kan be dem snakke åpent med deg og gir deg tydelige svar som du kan forholde deg til. Foreldre tror mange ganger at barna ikke får med seg stemningene når ting endrer seg i parforholdet. Men det er feil, barn får med seg mer enn de voksne tror.

Du skriver at du ikke har noen å snakke med. Men husk at det finnes voksne som jobber med å snakke med barn og unge, som er der for deg. Det kan være veldig godt å snakke med en nøytral person som er opptatt av hvordan du har det. Hva med å ta en tur til helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom? Helsesykepleier har taushetsplikt og kan hjelpe deg å finne ut hva du bør si og gjøre videre i denne situasjonen. Helsesykepleier kan også invitere foreldrene dine til en felles prat, hvis du blir klar for det etter hvert. Det er verdt et forsøk, tenker jeg!

Husk også at det går an å snakke med venner. Jeg tipper at noen av vennene dine kan ha lignende erfaringer med foreldre som ikke har så bra forhold, og vil kjenne seg igjen. Kanskje de kan trøste litt, eller gi deg et råd?

Jeg håper dette ga deg noen svar og tips slik at du ikke blir sittende alene med alle bekymringene for familien. Ingen klarer å håndtere vanskelige tanker og følelser alene. Man trenger å snakke. Og nå er det din tur.

Lykke til, håper det blir bedre for deg om du får sagt ifra til noen hvordan du har det og hva du trenger.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no