Ingen forstår hvor ufattelig vondt det er å knekke så mye og hardt

Jente, 20

Hei. Jeg er veldig lei meg og forstår ikke hvordan jeg skal klare dette? Hvorfor må jeg være annerledes? Hvorfor er det noe galt med meg? Hvorfor føles det som diagnosen er meg og at alt dette er min skyld?? Har fått påvist Asberger. Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Hatt verdens verste år og fått ødelagt hele livet. Alle knekkene mine er meltdown. Jeg knekker jævlig mye og ekstremt ofte, og er på den andre lange perioden min med bornout. Jeg føle meg jævlig deprimert, men jeg er ikke klinisk deprimert. Jeg kommer aldri til å bli kvitt knekkene mine. Jeg blir aldri normal og frisk. Ingen forstår hvor ufattelig vondt det er å knekke så mye og hardt. Jeg blir helt helt knekt, det gjør så vondt. Det må jeg leve med resten av livet. Jeg vet faen ikke hva jeg skal gjøre? Jeg har et par ganger igjen på dps, jeg blir aldri frisk på den tiden! Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre? Jeg vet ikke om jeg klarer dette eller om det er mulig!Det er overhode ikke kjekt eller enkelt å være meg!

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.

Jeg forstår at du nå føler deg veldig fortvilet og har liten tro på bedring.

Du har samtaler på DPS, men er snart ferdig der. Det kan være godt å ha noen å snakke med når du har det vondt og det er fullt mulig å fortsette med samtaler i din kommune. Les mer om det på Helsenorge: Psykisk helsehjelp for voksne - Helsenorge.

I tillegg til det, er det kanskje aller viktigst hva du gjør selv, i retning av å få det litt bedre. Lag gjerne en plan med psykologen din om aktiviteter og rutiner du kan jobbe inn for å få en bedre hverdag. Ting som gir mening og har verdi for deg og som passer for deg.

Husk at du bare er et menneske og pass på å ikke stille uoppnåelige krav og forventninger til deg selv. Det er ok å treffe bunnen, så lenge du ikke slår leir der! Gråt ut, og kom deg videre ved å finjustere kompasset etter hvor du skal.

Jeg tror ikke det er til hjelp for deg å tenke at noe er galt med deg, at ting aldri vil gå bra, du er så annerledes og unormal. Om du fortsetter i det sporet, vil det være vanskelig å snu den negative spiralen.

Hvem er det som definerer hva som er "normalt og friskt"? Det er mye viktigere å finne ut av en hverdag som fungerer for deg. "Bra nok" burde være bra nok, fordi livet svinger for alle.

Skriv ned 3 ting hver kveld som du er takknemlig for. Det kan være mennesker du setter pris på at er i livet ditt, noe du har mestret den dagen eller en hyggelig ting som har skjedd. Ikke tenk at det må være noe stort, prøv å finne glede i de små tingene, som en fin solnedgang, en hyggelig hilsen, at du klarte å gå en turen...

Hva gjør du for deg selv når du har dine "knekker"? Tenk igjennom om du kan gjøre noe da, som du vet at du har godt av. Noe som får deg ut av det vonde og over på noe som er mer nøytralt eller positivt for deg.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 17.1.2025