Venn opplever psykisk vold - hva kan jeg gjøre

Jente, 15

Hei! Bestevennen min har et ganske dårlig forhold til faren sin, og har hatt det helt siden jeg ble kjent med henne i 1.klasse. Foreldrene hennes er skilte, og hun er hos faren halvparten av tiden. Når hun er hos han får hun så vidt mat, og må alltid være med å handle, jobbe i huset, lage mat, ta oppvask og hjelpe til med prosjekter faren finner på. Jeg er veldig bekymret for henne, og har snakket med henne om det flere ganger. Jeg har også fortalt om det til mamma, og hun er klar over det og mener jeg burde være der for henne. Han slår henne ikke, men bruker verbal vold og slår og ødelegger gjenstander foran henne som gjør at hun ofte er på vakt og veldig redd. Hun vil ikke egentlig snakke med helsesøster, men hun tenker at alt faren gjør og sier til henne ikke er ille sammenlignet med andre, og siden han ikke har skadet henne fysisk. Hva gjør jeg? er redd for at det skal skje noe alvorlig med henne…

Svar

Hei!

Så flott at du vil være der for bestevennen din - du er modig som tar kontakt for å be om råd til hvordan du best kan hjelpe henne.

Du skriver at bestevennen din ikke blir slått fysisk, men at hun utsettes for psykisk vold og materiell vold. Dette er like skadelig, og kan for mange oppleves verre. Å bli utsatt for dette er alvorlig, og det er ikke noe hun skal måtte leve med. Det å være redd i eget hjem, hvor man egentlig skal være trygg, kan være en stor belastning og derfor skadelig over tid. Det kan gå utover personens tanker, følelser og selvfølelse.

Det er bra at du har snakket med moren din. Det kan være vanskelig å gå og bære på en slik bekymring alene, og da kan det være godt å ha en voksen å støttet seg på. Nå tenker jeg at vennen din trenger mer hjelp en du kan gi henne og det er ikke fordi du ikke er en god venn, men fordi voksne må ta ansvar når barn ikke har det trygt hjemme.

Hvis hun ikke tør å snakke med helsesykepleier selv, kan du gjøre det for henne. Gå til helsesykepleier og fortelle akkurat det du har fortalt her. Det er faktisk en av deres viktigste oppgaver – å hjelpe barn og ungdom som ikke har det trygt hjemme. Du kan også spørre om moren din kan bli med deg og fortelle det, eller at hun selv kontakter noen – f.eks. barnevernet.

Fortell vennen din at du tar kontakt slik at hun vet det, og at du gjør det fordi det hun opplever er alvorlig og skadelig - at det er viktig at hun er trygg hjemme. Dersom du synes det er vanskelig, kan jeg komme med noen tips til samtale med vennen din:

Begynn med å vise at du er der for henne, uten å stille masse spørsmål.

"Jeg vet du har det vanskelig hjemme, og jeg tenker ofte på deg. Jeg blir bare så bekymret fordi jeg bryr meg om deg."

Hvis hun ikke er klar for å snakke med helsesykepleier eller andre voksne, så ikke press henne. Men prøv å så et frø.

"Jeg vet du kanskje ikke vil snakke med noen voksne, men jeg er redd for at det en dag skal gå for langt. Kanskje vi kunne snakket med noen sammen? Du trenger ikke gjøre det alene."

Barn som opplever psykisk vold kan begynne å tro at det er de som er problemet.

"Det som skjer hjemme hos deg, er ikke din skyld. Du fortjener å ha det trygt og godt – alltid."

Håper dette var til hjelp!

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet

Besvart: 12.6.2025