Hvorfor gjør jeg dette?

Jente, 13

Hei, jeg er en jente på 13 år. i de siste månedene har jeg noen ganger selvskadet meg ved å kutte små kutt overalt. hvorfor? det er akkurat det jeg ikke vet. en gang startet jeg fordi jeg ville "prøve" etter det så har jeg bare gjort det, men angret sykt dagen etterpå når jeg må tenke på å gjemme kuttene hver dag. nå er det sommer og jeg må gå med bukse i morgen. jeg lever et ganske fint liv med mange venner, fin familie og ikke noen negative tanker om kroppen min, så jeg spør alltid meg selv: hvorfor? hvorfor gjør jeg dette, jeg som ikke sliter. i dag ringte jeg bestevennen min, fortalte henne alt fordi jeg hadde sett noen små kutt på hennes arm. vi snakket sammen i flere timer og det hjalp veldig men samtidig ikke. vi begge er skolens gladeste mennesker som alltid er der for å få andre til å smile. så hvorfor oss? det er noen som har sett kuttene og det er da jeg angrer. veldig også. hilsen jente 13 år

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Selvskading er uttrykk for at noe er galt, men hva som ligger til grunn varierer i hvert enkelt tilfelle.

Vi tenker at selvskading kan være en strategi for å regulere følelser. Oftest de vonde følelsene. Det er ikke alltid vi vet hva som gjør vondt eller hvorfor de følelsene er der.

Når vi skader oss selv så frigjør kroppen vår hormoner, endorfiner, som er som kroppens eget smertestillende. Mange vil føle et velbehag av dette og fokuset flyttes fra det som skjer inni oss til det fysiske såret vi får når vi kutter oss. Den smerten er mer forståelig og letter å kjenne på.

Jeg vil anbefale deg å snakke med noen om hva som gjør at du kutter deg. Hva tenker du eller føler du når du kutter deg? Dette er spørsmål som kan hjelpe deg til å bli bevisst hvordan du egentlig har det.

Det er også mange som sier de kommer i kontakt med seg selv når de kutter seg - at de da hvertfall kjenner noe.

Har du noen du kan prate med?

Jeg vil i første omgang anbefale deg å prate med helsesykepleier på skole/ helsestasjon for ungdom. Der kan du snakke om dette og få en vurdering på om du bør videre til psykolog.

Jeg sender deg mange gode tanker.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 3.6.2024